Turistene får beste kirketid

Smykkeskrinet Mariakirken i Bergen er gjenåpnet etter fem års restaureringsarbeid med en sammenlagt prislapp på 120 millioner kroner. 11-gudstjenesten på søndagene blir på engelsk.

– Dette er en fin måte å samarbeide på. Kirken er større enn vår lutherske sammenheng, smiler Hildegunn Isaksen. Hun er kledd i vakker, rød prestedrakt og deltar i festgudstjenesten i anledning gjenåpningen av den 835-år gamle perlen av et gudshus like bak Bryggen i Bergen.

– Måtte tenke nytt

Den taktfaste trommingen til buekorpset påkaller oppmerksomheten til turistene. De strømmer til med kamera og spør hva anledningen er. De frimodigste, som forsøker å komme seg inn i kirken, får et høflig nei. Denne gudstjenesten er kun for spesielt inviterte. Men snart er det turistene som skal få den beste kirketiden. Isaksen forteller at det har vært viktig å tenke nytt når en ønsker å samle flere til gudstjeneste og fem kirker befinner seg innenfor 1,5 kilometer av hverandre i Bergen sentrum.

Løsningen er blitt at Den anglikanske kirken får feire gudstjeneste i Mariakirken om morgenen, mens den norske menigheten møtes om kvelden, klokken 18.

– Turistsesongen strekkes og det er fint at engelskspråklige kan feire gudstjeneste her, sier Isaksen.

LES: Omdiskutert kirke vigslet i Hedmark

Inne i kirkerommet er det fullt. En av de heldige som har fått plass er Liv Riveland Bu. Da hun hørte om gjenåpningen av kirken, skrev hun brev og ba om å få billett.

– Jeg elsker fest i Guds hus, stråler hun, og bekjenner at hun gråt av glede på vei til festgudstjenesten etter frokost.

– Byens sjel

Det flunkende nye orgelet spiller opp til preludium, og en prosesjon bestående av gjester og geistlige kommer opp midtgangen. Enkelte bærer kors, alterbok, lys, kalk og vin. Helt til slutt i prosesjonen, som ender med åpning av alterskapet, går biskop Halvor Norhaug. Han er også dagens taler.

– Kjenner ikke dere, som meg, stolthet, glede og takknemlighet i dag? Det er en stor dag, sier biskopen.– Ikke noen by har så mye sjel som Bergen per kvadratmeter. Men hvor er sjelen, spør han.

Biskopen presenterer selv svaret:

– I byens eldste kirke og bygg som fortsatt står.

Norhaug viser til synet som møter dem som kommer inn i Mariakirken:

– De ser rett mot himmelen i form av det gullforgylte alter­skapet.

Han avbryter seg selv:

– Det er synd ikke alle ser alteret like godt. Vi overveiet en stund å fjerne søylene, sier han, til latter fra tilhørerne.

– Her er Bergens sjel. Her er byens gull, slår biskopen fast, og leder oppmerksomheten mot alteret igjen.

– Hovedpersonen i alterskapet er den minste, Jesus. Det er bare hos ham vårt virkelige håp er å finne.

I ferd med å råtne på rot

Kirkeverge Kjell Bertel Nyland gratulerer forsamlingen med dagen.

– Roma har Peterskirken, Barcelona har La Sagrada Familia, men Bergen har sannelig Mariakirken, en smykke av en kirke i blant oss, sier han.

Nyland takker de folkevalgte som tok ansvar da Mariakirken var i ferd med å «råtne på tårn og rot».

– I dag av hjertet, hjertelig takk!

Kulturbyråd Helge Stormoen i Bergen minner tilhørerne om at det er ingen ny oppgave for bysamfunnet Bergen å pusse opp kirken.

– Det har knyttet meg som byråd til mine forgjengere gjennom 1000 år, sier han, og fremhever at mennesker reiser kirker til Guds ære og som møtesteder i hverdagen.

Mens organisten spiller postludiet går forsamlingen ut dørene i utgangsprosesjon.

Bjørg Olsen, som ble døpt i Mariakirken i 1937, er rørt.

– Dette var fantastisk. Da de åpnet alterskapet var det en veldig opplevelse, sier hun.