Veileder unge om det gode liv

De siste ti årene har Irene Ludvigsen brukt mye av sin tid på å snakke med ungdommer om kunsten å leve, og om fordelene med å vente med sex.

«Du er ver­di­full. Det fi­nes­te Gud har skapt. Så sørg for at in­gen­ting av deg går tapt».

Or­de­ne er et ut­drag fra et dikt Lud­vig­sen har stå­en­de på kon­tor­pul­ten sin. Hun er syke­plei­er og fa­mi­lie­te­ra­peut, men job­ber meste­par­ten av tiden som vei­le­der på Da­ni­el­sen ung­doms­sko­le på Sotra.

Der un­der­vi­ser hun i psy­kisk helse, selv­bil­de, fø­lel­ser, å sette egne gren­ser, kom­mu­ni­ka­sjon, venn­skap, kon­flikt­løs­ning, pu­ber­tet, kost­hold, søvn, kropp og triv­sel, for­els­kel­se og sam­liv.

guttogjen­te.no

Lud­vig­sen er også med i et fag­råd som sva­rer på spørs­mål unge kom­mer med på guttogjen­te.no, en an­ner­le­des vei­led­nings­side med te­ma­ene kropp, sex, for­hold og iden­ti­tet.

Er­fa­rin­ge­ne fra de siste ti årene har med all ty­de­lig­het vist at unge tren­ger voks­ne som går sam­men med dem og snak­ker åpent og ærlig om levd liv.

- Mange unge er frem­med for kon­se­kven­se­ne. De opp­le­ver at livet er her og nå. De er lett å få i tale, og hører på deg med in­ter­es­se, men de synes det høres vold­somt ut å måtte vente med sex til man gif­ter seg, sier Lud­vig­sen.

Når hun un­der­vi­ser, prø­ver hun å legge vekt på det som er godt for alle men­nes­ker - uav­hen­gig av tro.

- Hva ser du i din kon­takt med unge?

- Jeg møter mange som er såret. De har sår som man burde være mer vok­sen for å kjen­ne på, og har prøvd og fei­let i ung alder. De skul­le fått vært barn len­ger, og hatt fokus på andre ting, i ste­det for å leve ut vok­sen­li­vet. Nøden er at de ikke vet at det fins et al­ter­na­tiv, fordi ingen har for­talt dem det.

Mer vei­led­ning

Lud­vig­sen mener at flere for­sam­lin­ger og ung­doms­mil­jø har tatt det inn­over seg at det trengs mer vei­led­ning om sex, men fort­satt er det for få, mener hun.

- Hvor­for er det ikke mer un­der­vis­ning, tror du?

- Det kan nok ligge en frykt for å måtte bli for pri­vat, og bli ut­ford­ret på å ut­le­ve­re sitt eget liv. Det er vik­tig at du er trygg på det og har tenkt på hvor mye du vil dele på for­hånd, sier hun, og un­der­stre­ker be­ho­vet for å dyk­tig­gjø­re hver­and­re og gi hver­and­re fri­mo­dig­het, selv om man har fei­let.

Sven Weum, leder for Fa­mi­lie­fo­kus i Troms, var inne på det samme da han un­der­vis­te på Ar­bei­der­mø­tet til Indre­mi­sjons­for­bun­det nylig.

- Vi må ikke være full­kom­ne for å for­kyn­ne nåde. Med en gang vi skal snak­ke om sex ten­ker vi at vi må ha et rent rulle­blad. Der har satan lurt oss. Selv om vi skul­le ha falt, kan ingen for­tel­le oss at vi ikke skal for­kyn­ne Guds ord nett­opp på dette om­rå­det. Det er trist hvis vi stil­ler høy­ere krav til oss selv enn det Gud gjør. Det er bare fa­ri­se­is­me, sa han.

Få ven­ter

Iføl­ge en un­der­sø­kel­se som ble gjort i 2012 av so­sio­logi­pro­fes­sor Willy Pe­der­sen, var det bare rundt 10-15 pro­sent av de «ak­ti­ve krist­ne» som ven­tet med sam­leie til de gif­tet seg.

I un­der­sø­kel­sen fulg­te han 2.600 ung­dom­mer fra de var i ten­åre­ne midt på 1990-tal­let og fram til for to år siden.

I ung­doms­sko­len re­gist­re­rer Lud­vig­sen at en del unge har et tett fy­sisk for­hold til hver­and­re. Det kan være vans­ke­lig å se hvem som er kjæ­res­ter og ikke.

- Når de ven­der seg til den nær­he­ten, og når de så får kjæ­res­te, blir det fort sja­lu­si og venn­inne­trøb­bel, re­gist­re­rer hun.

- Er de åpne for et ra­di­kalt bud­skap om at sex hører ek­te­ska­pet til?

- De lyt­ter vel­dig, og det er utro­lig hvor lange an­dak­ter du kan ha når du snak­ker om det te­ma­et. Men det er utro­lig vik­tig å sam­ta­le med dem, og gi rom for spørs­mål. De er nødt til å høre det mange gan­ger for at det skal synke inn.

Ofte får hun til­bake­mel­ding på at «hvor­for har ingen sagt dette før?» Bud­ska­pet om at de er dy­re­ba­re, for dy­re­ba­re til å dele ut til mange, ap­pel­le­rer.

- Har du et lavt selv­bil­de og har opp­levd lite an­er­kjen­nel­se, betyr det utro­lig mye å få høre det. Noen må elske dem, holde rundt dem og vise hvor ver­di­ful­le de er.

- Vi for­eld­re leg­ger grunn­la­get

- Unge tren­ger di­sip­pel­gjø­ring og at noen går sam­men med dem og snak­ker med dem. Kan det være for­eld­re­ne?

- Det burde være for­eld­re­ne, men det er sjel­den det. Mange ler når jeg spør om de snak­ker om disse tin­ge­ne hjem­me. Selv ten­ker jeg at det er vi for­eld­re som leg­ger grunn­la­get for åpen­het hjem­me. Det er vår jobb å lage en arena der de kan våge å spør­re. Det be­gyn­ner når barna er små. Det er for sent å ta al­vors­pra­ten når de blir ten­årin­ger. Man må kjen­ne hver­and­re og til­brin­ge tid sam­men slik at det lig­ger en for­tro­lig­het i bunn. Da er det den enk­les­te sak i ver­den å snak­ke med barn og unge, for de kan snak­ke om alt, mener hun.

Et rosa og et blått

For å il­lust­re­re hva som skjer når man har sex med en annen, limer hun sam­men to ark; et rosa og et blått. Når hun løs­ner dem fra hver­and­re, blir det igjen biter av blått på det rosa, og mot­satt.

Da hun gjor­de det under en kon­fir­mant­un­der­vis­ning, var det en jente som reis­te seg og gikk ut. Det ble for tøft å høre på, og i en sam­ta­le med en vok­sen sa hun; «jeg har alt­for mange biter på meg».

Selv tror Lud­vig­sen det er nød­ven­dig å vekke opp de unges sam­vit­tig­het. Det gir håp om end­ring.

- Som kris­ten får du til­gi­vel­se for det du har gjort, men du mis­ter ikke hu­kom­mel­sen. En jente som kom til helse­søs­ter og hadde hatt kla­my­dia, sa at hun skul­le ønske at det fan­tes en pille for hu­kom­mel­sen. Jo flere sex­part­ne­re du har, jo flere «biter» og sår. Det er et alvor vi må ta inn­over oss. I for­hol­det til Gud er vi ren, men med­men­nes­ke­lig har vi noen eks-er med oss. Det er vik­tig å få fram den kon­se­kven­sen, mener hun.

DAGEN