Valgte mor da foreldrene ble skilt

– Man er nødt til å høre på barna og hva de ønsker, sier Astrid-Therese Theisen.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at det i forrige uke ble kjent at barneminister Solveig Horne vil sikre barna samvær med begge foreldrene etter samlivsbrudd. Hun oppfordret foreldre til å velge delt bosted. Svært mange er negative til forslaget. En av dem er Astrid-Therese Theisen, som selv er skilsmissebarn.

– Man er nødt til å høre på barna. I en skilsmisse blir de ofte undervurdert, mener hun.

Selv fikk hun muligheten til å velge hvor hun ville bo, og valgte å bo hos mor.

– Jeg følte selv at jeg visste hva som var best for meg, og jeg ønsket ett stabilt hjem. Jeg mener prinsipielt at familier som sådan er i stand til å ta avgjørelser som omhandler dem. Det bør være utgangspunktet. Det er fint med retningslinjer, og der fins selvfølgelig unntak, men så langt det lar seg gjøre bør det være opp til familiene selv.

Mor fremfor far

– Hvorfor valgte du mor, og ikke far?

– Jeg valgte henne fordi jeg hadde et mye tettere forhold til henne. «Hjemme» var hos henne.

– Var du ikke redd for å såre din far ved å ta et slikt valg?

– Det var i tankene mine, men begge foreldrene mine var så opptatt av at vi skulle gjøre det som var best for oss.

Theisen forteller at hun var relativt lite hos far de første årene, fordi forholdet mellom dem ikke var så godt på den tiden. Hun er takknemlig for at de etter hvert har fått bygd opp en god relasjon til hverandre.

Et liv i bag

17-årige Rebekka Presteng er en av rundt 270.000 barn i Norge som har foreldre i to hushold, ifølge tall fra SSB. I et intervju med VG i uken som gikk sier hun at hun føler at hun bor i en bag og aldri har styr på tingene sine.

Presteng var to da foreldrene ble skilt, og har hatt delt bosted siden hun var ti.

– Er det en ordning som fungerer bedre med årene?

– Nei, jeg synes heller at den fungerer dårligere. Før hadde jeg ikke så mye å tenke på, og jeg tok ikke med meg like mange ting, men nå glemmer jeg alltid noe, sier hun til Dagen.

Foreldrene bor i nærheten av hverandre, men forrige uke var hun hos moren og hentet gjenglemte ting tre dager på rad.

– Du sier til VG at du føler du bor i en bag, men ser du noe alternativ til delt bosted?

– Jeg har jo mest lyst til å bo hos den ene av foreldrene mine, men jeg har ikke samvittighet til å gjøre det.

– For noen fungerer det slik at barna bor fast på ett sted, og at foreldrene skifter på hvor de bor. Hvordan ville det vært, tror du?

– Rart, tror jeg. Jeg kan ikke se det for meg.

50/50-ordningen

Psykolog og professor på Høgskolen i Bergen, Frode Thuen, er også intervjuet av VG. Han understreker at fordeling av omsorg for barna etter en skilsmisse kan gjøres på mange måter, men at det generelt fungerer best med delt omsorg, 50/50-ordningen.

– Om barna trekker frem noe negativt ved denne ordningen, så er det dette med å flytte frem og tilbake. Forskning viser at barn flest har det best når foreldrene har delt omsorg, men at deres oppfatning av situasjonen kan variere, sier han.

Barneombud Anne Lindboe er blant dem som advarer mot å innføre delt, fast bosted som det foretrukne alternativet.

– Det er for liten kunnskap om dette alltid er den beste løsning for alle barn, selv om å bo 50/50 hos far og mor fungerer veldig bra for mange, sier hun til Aftenposten.

Frykter konfliktnivå

– De som avtaler delt bosted, samarbeider ofte i utgangspunktet godt. Vi er redde for at konfliktnivået for barna øker hvis alle avgjørelser skal tas av foreldre i samarbeid. Et økt konfliktnivå er absolutt ikke til barnets beste, det er de som må betale prisen for økt foreldrelikestilling, understreker hun.

Barneombudet får mange henvendelser fra barn som synes det er slitsom å bo like mye hos hver, og flytte annenhver uke. Flere føler seg ikke hørt av foreldrene. Hvis de for eksempel har ønsker om å bo mer hos den ene, tviholder foreldrene på 50/50-ordningen, opplyser Aftenposten.

Blant dem som ønsker forslaget fra Horne velkommen, er Foreningen 2 Foreldre.

– Dette har vi jobbet for i 30 år, sier leder Rune Rækken. Han ser flere utfordringer ved dagens ordning der foreldre ved en skilsmisse ofte går fra å være «likeverdige til ulikeverdige».

– Delt bosted betyr ikke nødvendigvis at man må ha en 50/50-deling. Det er fullt mulig å praktisere delt bosted med andre samværsbrøker. Hovedsaken er at foreldrene deler på ansvar, rettigheter og plikter og tar hånd om barna i fellesskap, sier han til Dagen.

Livslangt

Han sier at det tidligere har vært en utfordring at den som har barnas registrerte bosted har hatt mulighet til å flytte til en annen kant av landet med barna, med det resultat at barna har fått dårlig kontakt med den ene forelderen, med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.

– Vi tenker at foreldre bør bo i nærheten av hverandre og respektere hverandre som foreldre. De bør innse at foreldreskapet er livslangt, og at de gjerne skal bli besteforeldre sammen. Man kan ikke brenne alle broer når man har en familierelasjon, for barna har sin familie selv om mor og far ikke er kjærester lenger.

Rækken forteller om foreldre som posisjonerer seg ved samlivsbrudd, for å få status som bostedsforeldre fordi de ønsker å sikre sin egen tilknytning til barnet.

– Typisk i slike saker er at man leter med lys og lykt etter svakhetene hos den andre, i stedet for å se etter det positive. Jeg personlig er overbevist om at konfliktnivået vil gå ned hvis foreldrene ses på som likeverdige. Så får en heller innse at man kanskje må lande på andre løsninger i tilfeller der foreldre mangler omsorgskapasitet, avslutter Rækken.