Det de har sett og hørt

Ut fra bokens innhold er det ikke bare lett å forstå at «Levende tro» skulle vekke såpass mye oppstyr som boken gjorde da den kom ut.

Like før påske ble boken «Levende tro» utdelt i 36.000 eksemplarer til innbyggerne i Kristiansand.

Boken inneholder 31 tekster om tro, og forfatterne har minst to ting felles. Ifølge forordet elsker de Jesus, og de er dessuten veldig glade i byen sin. Bokens utgiver, Sammen for byen, skriver også at de ønsker å vise hvordan det er plass til alle i den store kristne forsamlingen. For ingen kristne er like.

LES OGSÅ: Drømmer om bokutdeling i hele Norge

Forestillinger og erfaringer

Ut fra bokens innhold er det ikke bare lett å forstå at «Levende tro» skulle vekke såpass mye oppstyr som boken gjorde da den kom ut. Det må antakelig si noe om åndsklimaet, eller om hvordan erfaringer med og forestillinger om kristen tro gjør at en del mennesker ønsker å holde seg på avstand. For etter vanlige kriterier skulle ikke innholdet i denne boken være særlig kontroversielt. Her er ingen teologiske debatter, for eksempel om homofili, ingen trusler om fortapelse, og heller ingen invasjoner av privatlivets fred. Rent bortsett fra at boken ble distribuert til hele byen, naturligvis. I den grad det kan oppfattes invaderende. Når noen likevel reagerte med sinne, får det kanskje først og fremst være til ettertanke for alle oss som tilhører det aktive kristenfolket og lurer på hvor motviljen kommer fra.

Tro og kjærlighet

Mesteparten av de knappe 100 sidene i denne boken inneholder korte vitnesbyrd og betraktninger fra et knippe kristiansandere. Noen av dem er kjente, andre mer ukjente. Noen av dem arbeider i kristne sammenhenger, andre gjør det ikke. De har ulik bakgrunn både alders- og kjønnsmessig, og kommer også fra ulike kristne sammenhenger.

Felles er det at de uttrykker en sterk tro på og kjærlighet til Jesus Kristus. De forteller om det de har sett og hørt, for å låne apostelens ord. Artiklene har gjennomgående et personlig preg. Flere av dem inneholder også tydelige appeller til leseren om å ta imot Jesus. Noen av tekstene kunne fungert godt på traktater, andre har mer litterære kvaliteter. Biskop Stein Reinertsen, og diakoniarbeider Kari Klingsheim i Frelsesarmeen og evangelist Steinar Harila er blant dem som leverer sterke og vakre tekster.

Åndelig grunnmur

Investor Kurt Mosvold leverer i bokens første tekst en interessant betraktning hvor han setter evangeliets budskap i perspektiv uten å gå på akkord med etikken: «Teologiske debatter om dåpssyn, skilsmisse, homofili osv., er viktig og nødvendig. Men vi må ikke glemme at kjærligheten til våre medmennesker overgår alle disse debattene.» Dette er det eneste som står om homofili i hele boken. Straks etter kommer Linda Tånevik, kjent blant annet som Mette-Marits forlover, med en sterk skildring av Guds kjærlighet i møte med fattigdom og prøvelser i Mosambik, et av verdens fattigste land.

Kristine Lunde-Borgersen er mest kjent som håndballspiller, men skriver her om hvor viktig det er å gi barna sine et solid åndelig grunnlag. Hver av skribentene tar utgangspunkt i ett eller flere avsnitt fra Bibelen. Lunde-Borgersen har valgt historien om å bygge huset sitt på fjell. «Da jeg ble mor ble det tidlig klart for meg at jeg også måtte gi mine barn et solid fundament for resten av livet. Nå bygger vi grunnmur hver eneste dag», skriver hun.

Søkende

Misjonsforbundspastor Siri Iversen forteller en historie fra hverdagen som trebarnsmor som jeg tipper at mange kvinner (og menn med et visst nivå av selvinnsikt) kan kjenne seg igjen i, og bidrar dermed til å dempe det som måtte finnes av forestillinger om et glamorøst pastorliv.

Tidligere Start-spiller Marius Johnsen har en av bokens mer appellative tekster, og presenterer dessuten en interessant vurdering av den generelle åndelige åpenheten: «Selv konstaterer jeg at i samtaler med mennesker om tro, så er de fleste av oss søkende, og langt ifra fremmede for at det finnes en Gud, og en Jesus.» Her kan det sikkert finnes geografiske variasjoner, og Johnsens analyse er muligens noe optimistisk. Men kanskje har han mer rett enn de fleste av oss er klar over.

Tettere innpå livet

I det store og hele oppfatter jeg dette som en varm og oppbyggelig bok, med mange vitnesbyrd fra mennesker som har blitt berørt av Jesus og kommet til tro på ham. Ulike lesere vil nok ta imot de ulike historiene hver på sin måte, og noen treffer mer enn andre. Dette er jo også noe av bokens hensikt, nemlig å illustrere den spennvidden som finnes blant kristne.

Det er ikke så lett å si hvilken appell slike tekster har overfor mennesker som ikke ser seg selv som troende. Boken hadde nok stått sterkere om flere av tekstene kom tettere inn på livet til flere av bidragsyterne. Men boken er samtidig noe annet og noe mer enn en samling litterære glansbilder. Den tegner et fargerikt bilde av mennesker som ønsker at flere skal få del i den trosskatten de selv har tatt imot.

I tillegg til vitnesbyrdene inneholder boken også illustrerte avsnitt av Markus’ beskrivelse av påskebudskapet, og en samling skriftsteder til ulike perioder og situasjoner i livet.