Utilsiktede virkninger

I mange tilfeller kan fraværet av gode hensikter eller manglende bevissthet være mer enn nok.

I gårsdagens avis kunne vi lese om professor ­Espen Schaannings undersøkelser av speiderbevegelsens struktur og disiplin:

Schaanning har forsket på hvordan denne kan ha bidratt til å svekke motstandskraften mot nazismen da denne vokste frem før andre verdenskrig.

Vi skal være varsomme med bastante konklusjoner, og Schaannings anliggende er ikke å påvise noe ideologisk slektskap mellom de to bevegelsene. Snarere spør han om speider­bevegelsens profil kan ha bidratt til at fascismen fremstod med en viss appell blant speidere.

Når vi stiller dette spørsmålet, er det vesentlig at vi ikke etablerer fordommer om at speiderbeveg­elsen i seg selv hadde nazistiske tilbøyeligheter.

Det er ingen grunn til at det gjennomgående positive bildet av speiderbevegelsen blir brutt ned. Men det er nyttig å undersøke om vi likevel kan lære noe av de tankene Espen Schaanning presenterer.

Når vi studerer historie, gjør vi det blant annet for å ikke gjenta historiens feiltrinn. Et folk som ikke kjenner sin historie, kan heller ikke lære av den, heter det. Dette utsagnet har mye for seg. Det meste som skjer rundt oss har historiske paralleller, og vi kan lære noe av hvordan ulike historiske ­epoker har forholdt seg til tidens trekk.

På den annen side synes det noen ganger som om det viktigste vi lærer av historien, er nettopp at vi ikke lærer av historien.

I den norske fortellingen om andre verdenskrig, er daværende forsvarsminister­ Halvdan Koht en av dem som slett ikke forstod ­alvoret før okkupasjonsmakten kom inn langs ­norske fjorder. Koht er regnet som en av norgeshistoriens fremste historikere, og han hadde gode grunner for å foreta de historiske analysene som lå til grunn for den forståelsen han hadde.

Noe av det som gjør det vanskelig å lære av fortid­en, er at historien aldri forløper på samme måte ­flere ganger. Det påpekte historieprofessor Karl Egil Johansen overfor Dagen i juni.

Mangeårig direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, for øvrig selv også professor i historie, har i et av sine mange muntre øyeblikk sagt at «historien gjentar seg aldri, det er det bare historikere som gjør.»

Undersøkelser som den Schaanning har foretatt, kan derfor ikke fastslå med sikkerhet i hvilken­ grad speidernes forutsetninger for å forstå den ­nazistiske fare ble dempet av bevegelsens eget særpreg. Og vi kan ikke vite hvordan speiderne hadde forholdt seg til nazismen om bevegelsens militære preg hadde vært noe annerledes.

Men vi kan gjøre kvalifiserte antakelser, og ofte er det vårt beste alternativ i arbeidet med å utvikle et bedre samfunn. For det er ikke slik at en negativ ­utvikling kun kan finne sted der det finnes onde hensikter. I mange tilfeller kan fraværet av gode hensikter eller manglende bevissthet være mer enn nok.

Nettopp andre verdenskrig er i seg selv et fremstående eksempel på dette. Ved siden av alle dem som ble overbeviste nazister, er det også et ved­varende tankekors hvordan så mange kunne for­holde seg passivt eller avventende til de grusomhetene som fant sted.

Om vi vil lære av historien, må vi også forholde oss til hvordan i og for seg gode intensjoner kan ha utilsiktede negative virkninger. Det bør mane til ­ettertanke hos oss alle.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.