Uten pinse ingen kirke

For mange er pinsen kun kjærkomne fridager om våren. For kirken er pinsen selve oppstarten og fødselsdagen. Vi pinsevenner vil børste støvet av både pinsehøytiden og den åndelige bevisstheten.

Brundtland-regjeringen forsøkte i sin tid å gjøre 2. pinsedag om til en vanlig arbeidsdag. Stortinget stemte forslaget ned, visstnok med arbeiderpartistemmer også. De fleste av oss setter pris på disse fridagene om våren, men der synes det som om interessen for pinsen stopper. Pinsen er imidlertid den tredje største høytiden i den kristne troen, etter jul og påske. Det er samtidig den høytiden vi nordmenn har minst forhold til og kunnskap om.

Pinse kommer fra det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Pinsen beveger seg i kalenderen slik som påsken gjør, og faller på den femtiende dagen etter 1. påskedag. Det var på denne dagen at Den Hellige Ånd kom over disiplene, og de fikk tungetalen. Pinse regnes som kirkens store fødselsdag.

Azusa Street og Barratt

Det har nå gått 114 år siden William Seymour ledet en vekkelse i Azusa Street i Los Angeles, som ble startskuddet til «den moderne pinsevekkelsen.» Det som skjedde mellom 1906 og 1911 i Azusa Street har resultert i en av verdenshistoriens største religiøse bevegelser, og har store implikasjoner på mange plan i samfunn over hele verden. De to siste årene har til og med to pinsevenner vunnet Nobels Fredspris.

Det var metodistpresten Thomas Ball Barratt som brakte pinsefornyelsen fra Los Angeles til Oslo i julen 1906. Det var aldri hans tanke at dette skulle bli et nytt kirkesamfunn, det som i dag kalles pinsebevegelsen. Barratt mente at denne fornyelsen skulle velsigne alle mennesker. Historien har vist at begge deler skulle skje. Blant ulike grupperinger kristne finnes det i dag mange som er vel så pinsekarismatiske, som de som har fått navnet «pinsevenner». Pinse er langt mer enn navnet på et norsk frikirkelig bevegelse, det er en fornyelse som er ment å forvandle den verden vi lever i.

Pinsevekkelsen kommer nedenfra

Det er med denne åndelige fornyelsen, som med mange andre idébevegelser, at man må se på opprinnelsen for å oppdage det originale bidraget. For Seymour, som selv var sønn av en slave, var kampen mot raseskillet vel så viktig som at folk skulle tale i tunger. Folk fra ulike sosiale lag, med ulike etnisk opprinnelse, lærde og lekfolk var alle samlet i Azusa Street. De fikk et felles språk, og det fremstod som et oppsiktsvekkende fenomen. Pinsevekkelsen kommer nedenfra i samfunnet. Den løfter fattige, marginaliserte og alle får en stemme. Det er dette som er grunnen til at fenomenet sprer seg så raskt i verden. Det var også på dette grunnlaget Bergen fikk sin første pinsemenighet for hundre år siden i år.

Voksende bevegelse

Den lutherske folkekirken er dominerende i Norge og i Norden. Det er historiske og strukturelle årsaker til dette. Folkekirken er infrastrukturen for religion og livssyn i Norge. Vi har et godt økumenisk samarbeid mellom kristne kirkesamfunn og bevegelser i Norge. Likevel blir vi som praktiserer troen annerledes enn folkekirken sett på med en viss undring.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Helt siden 1845 har det vært lov å etablere trossamfunn utenfor den lutherske kirke i Norge. I 1908 ble landets første pinsemenighet startet. Pinsebevegelsen har etter dette vokst seg til den største frikirkelige bevegelsen i Norge. Dette året teller den 340 menigheter og 42.000 medlemmer. Det samlede tallet for de nordiske landene er om lag 200.000 medlemmer i 1100 kirker. Det nordiske tallet er viktig, fordi vi har de samme historiske røttene og regnes som en gren av den globale bevegelsen. Globalt regner man at om lag 600 millioner mennesker praktiserer varianter av pinsekarismatisk kristendom.

Praktisere pinsens budskap

Å lede en kirkelig bevegelse som har fått navnet sitt fra en høytid som ofte glemmes, er en kommunikasjonsutfordring. Dette har vært et forsøk på å si noe om hva pinse er, og hvorfor noen av oss har fått dette navnet som identitetsmarkør over det kirkelige arbeidet vi driver.

Vår ambisjon er at det skal merkes at Pinsebevegelsen i Norge består av mennesker som gjør Jesus synlig, i Den Hellige Ånds kraft, for alle mennesker. Det har vært et stort engasjement for misjon og bistand gjennom hundre år. Norsk pinsebevegelse har idag prosjekter i 70 land. I Norge har Evangeliesenteret satt sine spor gjennom arbeidet for rusmisbrukere og utslåtte. Mange pinsekirker er engasjert i arbeid mot menneskehandel, både her hjemme og i utlandet. Hvert år går hundrevis av tenåringer på tentro, vår frikirkelige konformasjon. Pinseperspektivet er ikke først og fremst doktriner, men en form for åndelighet. Denne åndeligheten preger måten vi ser på livet, verdensbildet og utøvelse av troen.