Trosset spyttklyse
– Tusenvis av puber ble lagt ned på grunn av vekkelsene i Frelsesarmeen, sier frelsessoldat Ola Honningdal Grytten.
Prekestolen ble for trang for predikanten William Booth. Han gikk ut i gatene for å nå de fattige, sultne og utstøtte. Sammen med kona Catherine greide han ikke å holde seg passiv i møte med fulle femåringer, unge jenter som solgte seg selv for å overleve og aggressive menn med askegrå ansikter som sloss så fillene føk.
Planen var å sende dem nyfrelste til ordinære menigheter. Men snart forsto Booth at de fattige ikke ville finne seg til rette.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kongelig respekt
Ikke alle var like begeistret for arbeidet hans. Så vel politi som mobb ytte motstand. Da William Booth ved en anledning ble spyttet på, ville han ikke tørke bort klysen. Han beskrev den som en medalje han hadde fått for Jesu skyld.
– Tusenvis av puber ble lagt ned på grunn av vekkelsene i Frelsesarmeen, sier Ola Honningdal Grytten. Han er både professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøgskole og soldat i Frelsesarmeen.
LEDER: Frelsesarmeen jubilerer
Liberale teologer reagerte på det sterke og kompromissløse frelsesbudskapet, mer konservative teologer var skeptiske til at Booth brøt ut av kirkens tradisjonelle rammer. Men med tiden så ledere innenfor kirkesamfunn og sågar den britiske kongefamilien verdien av arbeidet til Frelsesarmeen.
Raskt ekspanderte arbeidet til mange andre land. I 1888 kom Frelsesarmeen til Norge. Men det var motstand også flere steder også her til lands. I Bergen ble samtlige 144 vindusruter i møtelokalet knust av steinkasting ved en anledning, ifølge frelsesarmeen.no. Nå er vekkelser en sjeldnere foreteelse i vestlige land, også for Frelsesarmeen. Men kommer man til Afrika, er virkeligheten straks en annen.
– Der går det så det suser, sier Grytten. Han mener noe av problemet til Frelsesarmeen i Norge og resten av Vesten er at mange er ukjent med at det er et kirkesamfunn.
– De tror nærmest det er en losje der du ikke kan komme inn uten at du har uniform eller er tatt opp i fellesskapet, sier han.
Samtidig ser han at uniformeringen og organisasjonsmodellen gir Frelsesarmeen særpreg og gjør den gjenkjennelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Åndelig standard
Fortsatt mener Grytten det er rikelig av oppgaver for Frelsesarmeen, men han tror de vil endre karakter i vår del av verden.
– I den vestlige verden blir det vanskeligere å drive institusjoner fordi vi har lav toleranse for religionsfrihet innenfor sosialt arbeid hvis du skal ha statlig støtte, sier han.
Uansett mener han at senking at den åndelige standarden ikke er veien å gå.
– Det har vist seg å være fatalt der det er skjedd, sier Grytten.
