RUSAVHENGIG: – Skal en kunne hjelpe folk må de få tilbud når de er motiverte og vil ha hjelp, sier Olaug Bollestad, KrFs helsepolitiske talskvinne.

– Staten må betale for kristen rusomsorg

Staten bør betale når rusavhengige vil ha hjelp av private omsorgs- og rehabiliteringssentre, mener KrF.

Rammeavtaler eller en refusjonsordning for kommunene skal sikre statlig støtte til institusjonsplassene, vedtok KrFs landsmøte nylig.

Det betyr at kristne rusinstitusjoner som Evangeliesenteret og Marita-stiftelsen kan få mer støtte, bekrefter Olaug Bollestad (KrF) overfor Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Skal en kunne hjelpe folk må de få tilbud når de er motiverte og vil ha hjelp, og de må komme til et sted hvor de vet at her blir jeg møtt ut fra mitt ståsted og syn, sier KrFs helsepolitiske talskvinne og 2. nestleder.

Hun trekker fram rusarbeidet til Frelsesarmeen, og baptistenes rehabiliteringssenter Grubeli i Vest-Agder.

I tillegg roser Bollestad stiftelsen Fjordhagen i Rogaland, som ikke er kristen, men har gode resultater.

Strander på økonomi

Stiftelsen Kraft er paraplyorganisasjonen for kristne tilbud for rusmiddelomsorg.

Les også: Usikkert for ideelle omsorgs-tilbydere

Daglig leder Marte Yri Evensen håper at KrF får gjennomslag.

– Hvis kommunene får bedre rammevilkår enn de har i dag, vil det hjelpe dem i større grad til å kjøpe plasser ved våre institusjoner, sier Evensen.

Siden rusreformen i 2004 har det kostet kommunene mye å kjøpe plasser hos private, og kristne rusinstitusjoner har slitt med økonomien.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kraft har jobbet politisk i to år for å få politikerne til å snu.

– Velviljen er der i kommunene, men det strander ofte på økonomi. Det burde være likere praksis i kommunene, sier Evensen.

God kvalitet

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Frp og Venstre sier til Dagen at de støtter finansiering av behandlingsplasser ved private tilbud så lenge kvaliteten er god nok.

– Jeg og Arbeiderpartiet har et helt pragmatisk forhold til om rustilbudet er offentlig eller privat så lenge tilbudet kan dokumentere kvalitet og effekt, sier Ruth Grung (Ap) i helse- og omsorgskomiteen.

Grung savner imidlertid kvalitetskriterier som gjør at man kan skille de gode og mindre gode behandlingstilbudene.

Venstre mener at kommunene gjerne må bestille og kjøpe plasser hos private tilbud, men innenfor sine rammer, ifølge Ketil Kjenseth, helsepolitisk talsmann.

SV foreslo i 2013 å gi ideelle rusinstitusjoner langsiktige avtaler, noen de ikke fikk gjennom i regjering.

Millioner til kommuner

Frp peker på at staten allerede betaler for private plasser i stor skala.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– I vårt første budsjett påla vi økt kjøp av private plasser og den nye loven om fritt behandlingsvalg gjør at vi har lagt til rette for dette allerede, sier Frps helsepolitiske talskvinne, Kari Kjønaas Kjos.

– Vi gjeninnførte øremerkingen til kommunalt rusarbeid, i 2015 med 343 millioner kroner, nettopp for at kommunene skal være i stand til å gi et godt behandlings- og ettervernstilbud til sine innbyggere, sier Tone Trøen, helsepolitisk talskvinne for Høyre.

Feltet blir styrket med 400 millioner kroner neste år.

– Dette bør også innebære kjøp av plasser hos private aktører dersom kommunen selv ikke har kapasitet til gi brukerne et kommunalt tilbud, sier Trøen.

Samtaler foran plass

Senterpartiet og Høyre understreker at det må være et mangfold i tilbudet, også livssynsmessig.

– Det er viktig å ha slike livssynstilbud, for de har vist seg å ha god behandlingseffekt, sier Kjersti Toppe, Sps helsepolitiske talskvinne.

Det spiller liten rolle for Høyre, Venstre og Frp om det er kristne eiere som står bak tilbudet til rusavhengige. Ap mener kristne tilbud kan være problematisk på mindre steder dersom pasienter ikke får reell valgmulighet.

Les også: Evangeliet er behandlingen

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samtaler foran plass

Kjenseth er imidlertid skeptisk til KrFs ønske om å bruke institusjoner for å styrke ettervernstilbudet.

– Jeg og Venstre er mer opptatt av polikliniske tilbud, mobile team, bedre botilbud og bedre muligheter for arbeid og utdanning, sier Kjenseth.

Polikliniske tilbud er samtaler med psykolog og sosionom med klinisk videreutdanning. Trenden er at polikliniske tilbud blir mer prioritert enn institusjonsbehandling, ifølge Grung i Ap.

– De fleste trenger avstand og institusjonsopphold om de har hatt et tungt rusmisbruk, sier Evensen.

KrFs ønsker for ruspolitikken

KrF vil gi reell brukermedvirkning ved valg av behandlingstilbud/-sted.

Sikre finansiering av institusjonsplasser innen rusomsorg etter kommunal helse- og omsorgstjenestelov, ved statlig støtte til rammeavtaler eller en refusjonsordning for kommunene.

Legge til rette for egne rusinstitusjoner for kvinner.

Sikre akutte avrusningsplasser når brukeren er motivert til å komme over i et rusfritt liv.

Styrke ettervern, gi et verdig botilbud og meningsfulle arbeids- og aktivitetstilbud.

Les også
Minnet om rødgrønn tørketid for KrF
Les også
Vemmes over kirke-øl
Les også
Tar med rus-ungdom på flytende terrasseFuture-flåta
Les også
Fortsatt usikkert for ideelle omsorgs-tilbyderePrivat omsorg
Les også
Evangeliesenteret samler troppene
Les også
Lysbakken vil hjelpe ideelle rusaktørerSlik organiseres rusbehandling
Les også
- Evangeliet er behandlingen