Tror på en fremtid med uniformen på
I Bergen tar stadig flere turen til Frelsesarmeens gudstjenester. Men det er lengre blant uniformene på gata.
– Det viktigste er det åndelige. Hvis Den hellige ånd får lede vil det være vekst. Hvis han ikke slipper til blir det ikke vekst.
Intervjuet nærmer seg slutten. Den erfarne kommunikatoren Ola Honningdal Grytten gjentar det viktigste, slik at journalisten ikke skal være i tvil. Sammen med offiser og pastoral medarbeider Bernt Olaf Ørsnes har vi snakket omFrelsesarmeen, rekruttering, uniformering og en gammel organisasjon som må arbeide hardt for å finne formen i en ny tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi må våge å være oss selv, er beskjeden fra de to.
En karriere
Vi sitter i lokalene til FrelsesarmeenBergen 1. korps. Ørsnes har snakket seg gjennom en cv som overgår de fleste når det gjelder hyppige flyttinger. En drøyt 30 år lang karriere i Frelsesarmeen tok en dramatisk vending ved juletider for to og et halvt år siden, under tjenestetiden i Jamaica. Sjåføren av en minibuss mistet kontrollen og kom over i motsatt kjørefelt og frontkolliderte med bilen kona, Hildegard, kjørte. Han selv satt i bilen bak og så det hele. Dagen etter ble hun rammet av et slag. To og et halvt år senere har hun fortsatt store problemer med å bevege seg til fots og, det verste av alt, å snakke.
– Tjenesten og kallet er en livsstil mer enn en jobb. Det som var et helt liv sammen i arméen fikk en brå vending. Å måtte pakke alt og reise hjem igjen til Norge var vanskelig. Livet er endret for oss begge, men vi opplever å få leve i Guds kjærlighet og omsorg hver eneste dag, sier Ørsnes.
– Kallet og tjenesten er viktig for oss begge og Hildegard er fast bestemt på å gjøre alt for å bli bra etter slaget. Hun må trene, så får Gud gjøre resten.
Åndelig samling
Denne helgen stiger uniformtettheten merkbart når Frelsesarmeens årskongress inntar Romerikskirkens lokaler på Kjeller, nær Lillestrøm. Godt over tusen offiserer, soldater og andre med finurlige Frelsesarmé-titler skal fylle lokalene til det som tidligere var Oslo Kristne Senter. Men det er ikke drøftinger, avstemming og kampvoteringer som er på tapetet når den norske avdelingen av William Booths hær samles.
– Nei, det blir ikke noe sånt. Dette er en åndelig samling. Det er derfor vi samles, forteller de to.
Revitalisering
Temaet for årskongressen er «Jesus i vår tid». På bordet foran oss ligger ark med statistikk. Noen tall gir grunn til bekymring, andre gir håp. Særlig Bergen 1. korps i sentrum sliter med at få nye soldater rekrutteres, mens stadig flere trer av ved livets slutt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Men se her, sier Grytten som fyller rollen som korpsleder ved siden av å være professor i økonomisk historie, vedNorges Handelshøyskole. Han peker på to grafer som gir grunn til å tro at Frelsesarmeen er en bevegelse å regne med, også i fremtiden. Frelsesarméens barn og unge vokser sterkt, særlig i avdelingen i Solheimsviken. Og gudstjenestebesøkene har fått en oppsving som starter rundt 2012 og fortsatt peker optimistisk oppover. I løpet av et års tid er rundt 100 nye medlemmer tatt opp i Frelsesarmeen i Bergen, langt mer enn på mange årtier.
– Hva skyldes det økte gudstjenestebesøket?
– Det er en revitalisering, rett og slett. Vi har nok stivnet i formene, og klart å komme litt ut av det, sier Grytten og legger til at arméen kan vise til et gjennomsnittlig møtebesøk som har økt med åtte prosent i løpet av de siste to årene.
– Og i Solheimsviken har antallet soldater vokst i flere år nå.
LES:Frelsesarmeen fant 56 savnede personer
Vanskelig på gaten
Fortsatt kan forbipasserende bergensere se det tradisjonelle Frelsesarmé-uttrykket: Uniformerte og hornblåsende mennesker med evangeliske toner som smiler til forbipasserende. Men selv om høstens program er mer offensivt enn på mange år er det langt sjeldnere med «friluftsmøter» enn det var for en tid tilbake. Årsakene kan være flere.
– Det er jo generelt vanskeligere å gjøre ting på gaten nå. Du må søke for alt, og står du noen meter feilplassert får du gjerne en klage i etterkant. Og vi har fått høre at vi ikke får lov til å forkynne på gaten, forteller Grytten noe oppgitt.
– Hva tenker du om det?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er jo det liberale samfunnet der alt er greit så lenge du ikke gjør noe vi ikke er enig i. Da blir det vanskelig.
En parantes
Hovedsetet til den internasjonale Frelsesarméen ligger fortsatt iLondon, der det hele startet. Men tyngdepunktet er for lengst forskjøvet tilAsia ogAfrika. Særlig i Afrika er stoltheten over å bære uniformen som et vitnesbyrd om det de tror på, og iveren etter å være frelsessoldat er påfallende.
– Burde hovedkontoret vært flyttet?
– Det er såpass stor frihet for den enkelte nasjon at jeg ikke tror det er viktig. Men Europa blir for en parantes å regne i dette bildet. Men det er jo en generell trend i kristenheten, sier Grytten.
Hva som må til for å få vekst i Europa er de to i liten tvil om. Og da er vi tilbake til starten. Den hellige ånd trenger rom for å kunne fornye menigheten og bevegelsen, sier de. Bare hvis det skjer kan veksten komme.
– Hvis vi er åndsfylte vil vi vokse, og hvis ikke vil vi ikke vokse. Og er vi ikke åndsfylte vil jeg legge til at da bør vi heller ikke vokse, legger Ole Honningdal Grytten til, til bifall fra Bernt Olaf Ørsnes.
