Tilbake til det vanlige? Nei takk

Jeg tror på en rikere og bedre verden på den andre siden av pandemien.

For et år det har vært. Noen har kanskje fått et etterlengtet brekk fra en hektisk hverdag. Andre har kjent på ensomhet, håpløshet og usikkerhet. Uansett hvordan vi har erfart korona-tiden, lengter de fleste av oss tilbake til en slags normalitet: Å kunne forlate vårt eget hjem uten frykt, samles i grupper uten bøter og møte dem vi er glade i uten tometersregel.

Men hva om vi bør lengte etter noe mer enn bare «normalitet»? Hva om det på den andre siden finnes en «ny normal», der livet er litt rikere og verden litt bedre enn den var?

Mennesker som har vært igjennom livstruende eller opprivende hendelser, kan utvikle «post-traumatisk stressyndrom». Dette er et giftig minne som setter seg i kropp og sjel, og som enten bevisst eller ubevisst saboterer livsgleden vår.

I 90-årene introduserte psykologene Richard Tedeschi og Lawrence Calhoun et nytt konsept: «Post-traumatisk vekst». Ideen kom ut av at mange mennesker så ut til å vokse gjennom traumatiske hendelser. Og de kom seg ikke bare igjennom det, men de kom ut av det sterkere enn da de gikk inn. Tedeschi sier: «Folk utvikler en ny forståelse av seg selv, verden de lever i og hvordan de relaterer til andre mennesker, hvilken framtid de ønsker seg, og en bedre forståelse av hvordan man skal takle livet.»

Tedeschi og Calhoun så særlig vekst på disse fem områdene: Større verdsettelse av livet, dypere relasjoner til andre, nye muligheter i livet, større personlig styrke og åndelig modning. Livet til disse menneskene gikk ikke kun tilbake til «det normale», etter at de hadde kommet gjennom traumene. Traumene opprettet i stedet en «ny normal», der det på den andre siden befant seg et mer modent og sterkere menneske.

Korona er den største krisen verden har stått overfor på flere generasjoner.

Mitt spørsmål blir: Hvordan kan vi ikke bare overleve denne perioden, men også komme ut på den andre siden med post-traumatisk vekst?