Teologi i knehøyde

Det står to freds­lil­jeri re­sep­sjo­nen til Prio, In­sti­tutt for freds­forsk­ning. De ser ut til å tri­ves der, blant tegl­steins­mu­rer og rap­por­ter om kri­gen i Libya, bøker om Midt­østen og in­ter­na­sjo­na­le ma­ga­si­ner med ka­ta­stro­fer på for­si­den. Rik­tig fine og grøn­ne er de i far­gen.

Det hen­ger et ma­le­ri med røde bloms­ter på veg­gen på kon­to­ret til Hen­rik Syse. Det hen­ger i litt dun­kelt lys. Men det er ikke noen grunn til å mis­tri­ves. Det å dele kon­tor med Syse må da være tri­ve­lig, så blid og imøte­kom­men­de som han er.

Han sit­ter i sto­len sin, drik­ker te. Han er litt tynn i håret, har cord­fløy­els­bla­zer med skinn­lap­per på al­bu­ene. Og en svær dyk­ker­klok­ke på armen. En fors­ker med en tvist, kan man kan­skje si.