Tenker du at hacking og Guds rike ikke hører sammen? Tenk om igjen.

De fleste av oss tenker på hackere som tenåringsgutter som sitter med hetten trukket over hodet mens de utvider sitt ego gjennom å infiltrere databaser de ikke har noe med å gjøre.

Hacking er forbundet med mye annet enn kristen aktivitet. Men i dag går Code for the Kingdom av stabelen. Mer enn 500 hackere i 13 byer skal arbeide døgnet rundt. Utfordringene de har fått går på alt fra teknologi i bistandsarbeid til å utvikle løsninger som hjelper kristne til å leve rent i et samfunn der fristelsene lett får oppmerksomheten.

– Det finnes kristne grupper for alt mulig. Teknologi er den raskest voksende sektoren i samfunnet og vi har tenkt at det er naturlig å samle kristne teknologientusiaster, sier Rubert Edwards, som er grunnlegger av IT-gruppen Spirit Labs og giver-appen Lepton.

Lidenskap

Edwards har en bakgrunn som prest i den anglikanske kirke og advokat med vekt på teknologi-sektoren. Kanskje er det ikke så rart at akkurat han ble en talsmann for kristne... nerder.

– Ja, jeg er helt komfortabel med å være en nerd, ler Edwards når jeg spør ham.

– Bakgrunnen min gjorde at jeg fikk en stadig større lidenskap for å kombinere teknologi og tro på en sunn måte.

Det var under et besøk i USA i 2013 at Edwards kom i kontakt med gruppen Code for the Kingdom som den gang arrangerte sitt første globale hackaton. Et hackaton er dataverdenens svar på et maraton, der hackere sitter sammen i timesvis for å løse oppgaver sammen. Innovative selskap som Google, Apple og Facebook er kjent for å lykkes med å skape gode løsninger gjennom hackatons.

LES: - Hackere stjal opplysninger om amerikanske etterretning

Flyktningkrisen

Edwards tok på seg å være vertskap for det årlige hackatonet som altså starter i kveld. Han har forhåndssolgt rundt 80 billetter, et antall han er svært komfortabel med.

Målet med et hackaton er å løse en eller flere utfordringer. På programmet denne helgen står problemstillinger som «Hvordan bruke mobilteknologi til å kartlegge ødeleggelser i katastrofer?» «Hvordan kan vi bruke teknologiske klær for at evangeliet skal ha fremgang?» og «Hvordan kan vi oppmuntre en ny generasjon til giverglede og sjenerøsitet?». Det er for det meste kristne organisasjoner som kommer med utfordringene, men også britiske myndigheter har bidratt med en utfordring som går på flyktningkrisen.

– Det er ikke sikkert vi kommer i havn med ny kode som kan brukes direkte inn i misjon eller kirke. Men jeg håper at vi kan presentere noe som gjør at kristne organisasjoner ønsker å utforske det videre, sier Edwards.

Møtepunkt

For Edwards har hackatonet verdi utover det som produseres. Han har lenge tenkt at kristne IT-personer burde møtes for å samarbeide og knytte kontakter.

– Hvorfor er teknologi så viktig for kirken?

– Jeg var med på å reise et kirkebygg i Mosambik. Bygget ble bokstavelig talt bygd på en søppelfylling, og strukturen var så enkel at vi reiste den på en dag. Dette var virkelig fattige mennesker. Men pastoren hadde en smarttelefon, og det hadde menigheten også.

– Hvilke utfordringer ligger der?

– En mulighet er å kommunisere evangeliet til mennesker som ikke kan være åpen med sin kristne tro. Apper kan hjelpe oss til dette på en mer privat måte.

Kulturelt passende

– Hvor flinke er kirken i dag?

– Det varierer. Jeg møtte en pastor i London for en tid tilbake. Han hadde en menighet der mange var i 30-årsalderen. Men det var bare de over 45 som gav penger. For å gi fast måtte de fylle ut et bankskjema.

Det var dette som sporet Edwards til å utvikle giverappen Lepton. Med en app begynte også de yngre kirkegjengerne å gi.

– Var de mindre sjenerøse? Nei, de hadde bare ikke en kulturelt passende måte å gi på. Det gav vi dem, og resultatet var veldig sterkt, sier Edwards, som gjerne vil komme i kontakt med datainteresserte nordmenn.

– Det ville være veldig gøy om noen ville arrangere hackaton i Oslo, for eksempel.

LES: MIFF utsatt for dataangrep

Fristilt

IT-ingeniør Anders Torvill Bjorvand har selv arrangert hackatons i Kommunion, IT-bedriften han har grunnlagt. Han sammenligner det med bedehusdugnadene han selv er vokst opp med.

– Bare at da var oppgaven min å vaske do. Nå er det et annet sett ferdigheter som kreves, ler Bjorvand.

– Hacking betyr jo bare å knastre på et tastatur. Det har ikke noe med innbrudd å gjøre.

En hacke-fest i Kommunion starter gjerne klokken 15 torsdag. Samme klokkeslett dagen etter skal alle vise hva de har gjort.

– For oss betyr det at de er fristilt til å arbeide med det de synes er meningsfullt og som de tror er viktig å få løst.

– Hvorfor hackaton?

– Det er noen typer oppgaver som er av en sånn natur at å sitte i 20 timer i strekk er mer effektivt enn fire ganger fem timer. Det gir mulighet til fordypning.

Fordelen med at deltakerne er fristilt er at løsningene kommer nedenfra. Det finnes i følge Bjorvand mye empiri på at dette gir gode løsninger.

– Det kommer selvsagt mange dårlige idéer også. Man fjerner filteret. Men det evalueres og det kommer en god del prototyper og idéer som blir fremstilt godt nok til at de kan testes ut.

Bjorvand har gjort det til sitt livskall å gjøre kirken god på teknologi. Kommunion leverer blant annet Cornerstone, en nettbasert løsning som hjelper kirker og organisasjoner med styrket kommunikasjon og administrasjon.

– Hvorfor er teknologi så viktig for kirken?

– Alle trender viser jo at teknologi og menneskelig aktivitet flettes stadig mer inn i hverandre. Vi kommer nærmere teknologien og den kommer nærmere oss. Jo tettere sammenvevet vi er, jo mer definisjonsmakt får teknologien over oss. Teknologien kan være noe som løfter opp mennesket og gir det verdighet, eller noe som trykker mennesket ned og gjør mennesket overflødig og uviktig, forklarer Bjorvand.

Han mener kristne bør være opptatt av hvordan teknologien kan brukes til å legge merke til mennesker, gi dem verdighet og la dem bidra.

– Jeg er opptatt av at maskinene skal få være automater og ikke omvendt. Vi skal få fortsette å være de vi er, bærere av Guds gode bilde, sier Anders Torvill Bjorvand.