Gleden Paulus beskriver er dypere forankret enn i vår egen skiftende dagsform. Selv om både livene og følelsene våre forteller oss noe annet, er Gud like verdig vår takk. Foto: Markus Plementas

Tell dine gleder

Paulus oppfordrer oss til å være glade. Skal jeg være ærlig, opplever jeg oppfordringen på kanten til provoserende.

Jeg har noe å bekjenne: Jeg er en gladkristen. «Because Im happy!» synger Pharrell Williams i det som har blitt en av årets mest populære låter. Hvem hadde vel trodd at det var mulig å skrive en vellykket radiohit om «å være glad» uten at den samtidig ble stemplet som irriterende, virkelighetsfjern eller ironisk?

I populærkulturen har det vært vanlig å dyrke det melankolske. Få andre sinnstilstander har inspirert kunstnere mer enn nettopp hjertesorgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den britiske forfatteren Nick Hornby skriver i boken High Fidelity: «Folk bekymrer seg over barn som leker med pistoler og tenåringer som ser voldelige filmer: Vi frykter at de skal bli oppslukt av en voldelig kultur. Ingen bekymrer seg for unge som lytter til tusenvis (…) av sanger om knuste hjerter, smerte, elendighet og tap».

Paulus oppfordrer oss til å være glade. Skal jeg være ærlig, opplever jeg oppfordringen på kanten til provoserende. Den norske, rasjonelle protestanten i meg får nesten lyst til å si: «Det er lett for DEG å si, det Paulus. Du skulle bare visst at livet ikke alltid er noe å glede seg over!»

Akkurat som vi lar oss provosere av dem som deler sine oppturer og lykkelige øyeblikk på Facebook. Vi mistenker dem gjerne for å sette opp en perfekt fasade, mens de egentlig føler seg mislykkede på baksiden. Men ligger det nødvendigvis en virkelighetsfornektelse i å uttrykke glede?

Historien om Paulus kan hjelpe oss i kontakt med en dypere glede. Paulus erfarte mer enn de fleste om hva det koster å «ta opp sitt kors». Det som begynte med en radikal omvendelse på veien til Damaskus, ble etterfulgt av fengsel og forfølgelse. I følge tradisjonen led Paulus martyrdøden i Roma i år 67.

Apostelens glede handlet ikke om ytre omstendigheter eller følelser. Det handlet om å leve for en hensikt større enn sitt eget velbefinnende. Derfor kunne han si i Kol 1,24: «Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, utfyller jeg på min egen kropp; jeg lider for hans legeme, kirken».

Apostelen oppfordrer til glede. Men han mister ikke fotfestet av den grunn. Han ber oss ikke om å fornekte omstendighetene. Han ber oss derimot om å ta med oss takknemligheten inn i omstendighetene. «La alt som ligger dere på hjertet komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk,» skriver han.

Gleden Paulus beskriver er dypere forankret enn i vår egen skiftende dagsform. Selv om både livene og følelsene våre forteller oss noe annet, er Gud like verdig vår takk.

Glede er ikke bare en følelse. Gleden kan også være et valg. «Menneskene liker å telle sine bekymringer, men de teller ikke sine gleder», sa den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij. Personlig nøler jeg ikke med å kalle meg «gladkristen». Jeg velger å telle mine gleder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Åndens livgivende kraft
Les også
Et håndtrykk fra Gud
Les også
Melder overgang til familienSøgnie og Helge Nilsen
Les også
Forholdet til Jesus