Forholdet til Jesus

Vi vil vand­re med Jesus her og nå! Og vi skal holde oss så nær Jesus at han kan smit­te oss med sin kjær­lig­het og sitt hjerte­lag.

En gård­bru­ker som hadde en im­po­ne­ren­de stor gård, fikk en dag besøk av en mann som ikke hadde be­søkt går­den hans før.

Gård­bru­ke­ren var selv­føl­ge­lig in­ter­es­sert i å vise ham rundt på den store ei­en­dom­men. Han var ty­de­lig stolt av går­den sin. Han pekte blant annet ut hvor ei­en­doms­gren­se­ne gikk, mot øst, syd og nord.

«Og mot vest går ei­en­dom­men helt inn­til kirke­går­den, som du ser langt der borte.»

Da spør man­nen, som var en kris­ten: «Du har altså ikke noe borten­for kirke­går­den?»

Et slikt spørs­mål gir an­led­ning til etter­tan­ke. Slut­ter det ved kirke­går­den eller hvor slut­ter det? Kan vi i ån­de­lig for­stand sik­ret oss for evig­he­ten?

Guds ord min­ner oss om at døden ikke er det siste for den som tror og har fått del i evig liv. Guds ord sier at vi skal være sam­men med Gud i hans evige rike.

Jesus bru­ker ofte bil­led­språk for å sette livet og vårt for­hold til evig­he­ten i det rette per­spek­tiv. Det skild­res med ster­ke kon­tras­ter, det drei­er seg om evig liv eller evig dom, frel­se eller for­ta­pel­se, in­nen­for eller uten­for. Det går som en rød tråd gjen­nom hele Guds ord.

Vi skal til Jesus! Vi vil vand­re med Jesus her og nå! Og vi skal holde oss så nær Jesus at han kan smit­te oss med sin kjær­lig­het og sitt hjerte­lag! Det er for­hol­det til Jesus i dag som blir av­gjø­ren­de for hvor vi skal til­brin­ge evig­he­ten!

«Og dette er det evige liv at de kjen­ner deg, den enes­te sanne Gud, og ham du har ut­sendt, Jesus Kris­tus.» Joh. 17,3.