Jesus er livets brød

Som men­nes­ker har vi både le­gem­li­ge og ån­de­li­ge behov. Men ikke alle ser det.

Deler av ver­den har til alle tider vært i man­gel på brød, og er bare opp­tatt av hvor­dan de skal få nok mat til å over­le­ve. Folke­mas­sen ved Ge­ne­sa­ret­sjø­en var også opp­tatt av det dag­li­ge brød.

I Jo­han­n­es 6 leser vi at de er på le­ting etter Jesus. Han hadde truk­ket seg til­ba­ke. Han hadde ikke noe behov for å bli po­pu­lær. Han ville ikke være noen brød­kon­ge som ble til­jub­let.

Dagen før hadde en folke­meng­de på 5000 spist seg mette av en liten gutts niste­kurv med fem bygg­brød og noen små­fis­ker. Jesus tok det i sine hen­der og vel­sig­net det. Un­de­ret skjed­de. Det kan bli mye av lite når Gud får ta hånd om det.

«Når troen gri­per fast om Guds hånd, er det ikke gren­ser for hva som kan skje». (Kaj Munk)

Fol­ket ville gjøre Jesus til konge. En slik Mes­sias ville de ha. Her var man­nen som kunne jage ro­mer­ne på havet og gjen­inn­føre vel­ferds­sta­ten som David opp­ret­tet. Fol­ket så maten og de po­li­tis­ke mu­lig­he­te­ne. Jesus skjøn­ner at veien er lang fra denne enor­me be­geist­rin­gen og til sann tro og etter­føl­gel­se.

Fol­ket ble gjen­nom­skuet, men de var al­li­ke­vel els­ket. Mat var for Jesus noe mer enn le­gem­lig føde. Den sa­ma­ri­tans­ke kvin­nen fikk høre:

«Jeg har mat å ete som dere ikke vet om!» Det for­sto hel­ler ikke di­sip­le­ne, så Jesus måtte for­kla­re:

«Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å full­fø­re hans gjer­ning.» Joh. 4,32-34.