Jesus møter oss i hverdagen

Vi tren­ger også dag­lig Guds ord som mat for sje­len for å være rus­tet til å kaste ut «evan­ge­li­ets garn» i ver­den.

Fra førs­te stund av har mange sådd tvil om Jesu opp­stan­del­se. Det har vært lan­sert mange for­søk på å be­tvi­le og be­nek­te fak­tum. Men mange opp­stan­del­ses­vit­ner har stått fram.

De har sett og hørt. Men når vi leser evan­ge­lis­te­nes be­ret­nin­ger om det som skjed­de, og de mange gan­ge­ne Jesus viste seg, så fal­ler all tvil og skep­sis på sin egen uri­me­lig­het.

Den tvi­len­de og skep­tis­ke Tomas ble over­be­vist, og se­ne­re viste Jesus seg for flere hund­re. Det er neppe noen hen­del­se i frel­ses­his­to­ri­en som er bedre be­vit­net.

Etter at di­sip­le­ne hadde til­brakt vel åtte dager i Je­ru­sa­lem etter opp­stan­del­sen, drar de til Ga­li­lea, slik Jesus hadde sagt. Nå er de ved Ti­be­rias­sjø­en, på vest­si­den av Ge­ne­sa­ret­sjø­en.

Det var knyt­tet mange min­ner til disse om­rå­de­ne. De fles­te hadde sin ar­beids­plass her. De drev med fiske, og langs stran­den stel­te de med fangs­ten, red­ska­pen og bå­te­ne.

Og mens de er her, viser Jesus seg for dem. Jesus møter opp i alle slags livs­si­tua­sjo­ner i hver­da­gen, også på ar­beids­plas­sen.

Ved kvelds­tid be­stem­te Peter seg for å dra ut å fiske, og de andre ble med. «Men den nat­ten fikk de in­gen­ting.» Joh. 21.3. Etter råd fra Jesus kas­tet de gar­ne­ne ut på nytt, og de ble spreng­ful­le, 153 fisker i alt.

De inn­bys så til bord­fel­les­skap, «Kom og få mat!» Fel­les­ska­pet med Jesus var gjen­opp­ret­tet. Vi tren­ger også dag­lig Guds ord som mat for sje­len for å være rus­tet til å kaste ut «evan­ge­li­ets garn» i ver­den.