SELVKRITIKK: Den kristne syndsforståelsen, med krav om bekjennelse og bot, har vært en kjerneverdi. På mange måter har nettopp evnen til selvkritikk og ønske om å forbedre seg gitt Vesten et fortrinn på mange områder, skriver Bjørn Are Davidsen. Bildet er fra London.
Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto
Takket være ytringsfriheten
På mange måter har nettopp evnen til selvkritikk og ønske om å forbedre seg gitt Vesten et fortrinn på mange områder.
Diskusjonen om ytringsfrihet avslører ulike verdisett og vinklinger, som Arne G. Skagestads artikkel «Vestens brutale historie» i Aftenposten 25. februar. Terroraksjonene i Paris og København har fått vestlig presse til å slå ring rundt vestlige verdier som ytringsfriheten, men hva «om vi pirker litt borti dette med Vestens forståelse av seg selv? Det kan være nødvendig om vi vil prøver å forstå de sterke reaksjonene i muslimske miljøer».
Det er ikke enkelt å forstå tenkesettet i artikkelen. Muligens kan grunnen være at det ikke tenkes. Det er ikke spesielt logisk å hevde at vi må slutte å snakke om ytringsfrihet fordi vestlige land har gjort mye galt. Logikken blir ikke bedre selv om vi skulle se bort fra forferdeligheter gjort i mange slags nasjoners, religioners og gode hensikters navn. Men i stedet for å diskutere ytringsfrihet, egen logikk eller andre verdensdeler, siteres en av Jens Bjørneboes mange feilslutninger: «Inntil man har lært å tenke u-europeisk, står man i det ondes tjeneste». Hvor ond har så Europa vært? Veldig ond.
Vi får høre at europeere som spanjolene brukte hundre år på å utrydde en stor del av den amerikanske befolkningen på 70–75 millioner «direkte eller ved påførte sykdommer». Det nevnes ikke at antallet i Amerika før Columbus er omstridt. Eller at de fleste sykdommer ikke var påført bevisst. Hadde tyrkere eller thailendere kommet i stedet for spaniere, ville resultatet vært stort sett det samme. På samme måte som motstanden mot menneskeofrende stammer som aztekerne ikke hadde vært mindre om sosialdemokrater hadde steget i land i 1493.