Sykelig opptatt av sunn mat

Ann Mari Gade Utne har flyttet fjell for å trene. Hun vil ikke telle kalorier, men greier ikke å la være.

Ann Mari Gade Utne jobber som frivillig ved Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) i Bergen. Hun har erfaring med både anoreksi og bulimi. Begge henger tett sammen med ortoreksi, som kan defineres som en usunn besettelse av å spise sunn mat.

Ortoreksi omtales gjerne som den fjerde spiseforstyrrelsen, men per dags dato er det ingen diagnose, og nettopp derfor er det vanskelig å si noe eksakt om hvor utbredt det er.

– Skulle mestre alt

Utne var 13 år da hun første gang oppsøkte helsesøster for å snakke om spiseforstyrrelser. Men det var først etter at hun ble mor i en alder av 20, at problemene eskalerte.

– Jeg skulle mestre det å være mor. Jeg skulle studere og samtidig endre kroppen tilbake til slik den var før, forklarer hun.

Hun gjenopptok treningen tidlig etter fødselen, og trente to timer sju dager i uken. I tillegg gikk hun gjerne tur i tre.

Treningen ga resultat. Kiloene rant av, og Utne ble enda tynnere enn før hun ble gravid.

– Jeg opplevde mestring, slår hun fast.

I dag innser hun at hun var sykelig opptatt av å spise og leve sunt.

Les også: 13-åring har TRE biologiske foreldre

Strengt treningsregime

– Å være ekstremt opptatt av å leve sunt i kombinasjon med et strengt treningsregime er veldig utbredt, mener Line Orvedal, rådgiver i ROS.

– I neste omgang kan det føre til at man blir undervektig, feilernært og sliter fysisk og psykisk, opplyser hun.

Gjør alt for å trene

Utne forteller at hun har flere venninner som gjør alt for å trene, men hun synes det er vanskelig å si til andre at «nå går du for langt».

– Selv vet jeg at jeg har nådd en grense når jeg putter fingrene i halsen for å kaste opp. Jeg har ikke de samme signalene når det gjelder trening.

Hun mener at hun lider av «flink pike-syndromet» og vil så gjerne mestre alt like godt.

– Jeg har ingen grenser. Det er alt eller ingenting, sier hun.

Les også: « At Gilde spiller på trekant-sex er ganske spesielt»

Spise «rett»

Hun greier bare spise det som er «rett», og henter mye informasjon fra aviser og internett.

Blir hun tilbudt pizza eller hamburger, takker hun nei.

– Det er litt stressende å ha det sånn, og jeg har et sterkt behov for å føle meg fri, men jeg lykkes ikke helt, sier hun.

Det var fastlegen som anbefalte henne å gå til ROS, noe som har vært veldig viktig for henne.

– Der har jeg fått hjelp til å leve videre. Jeg har jo skammet meg over at jeg er sent ute med utdanning, at jeg har vært for syk og at jeg har sviktet min egen sønn. Gjennom ROS møter jeg andre med de samme erfaringene. Jeg er ikke den eneste som har sviktet.

Les også «Jeg er 19 år og jomfru»- blogginnlegget som får enorm oppmerksomhet

Rammer de unge

Orvedal tror alle er disponert for ortoreksi, men ser at det i særlig grad rammer de unge, og spesielt innen treningsbransjen.

– Der er det mye fokus på kosthold kombinert med trening, mener hun.

– Når går den sunne livsstilen over til å bli en tvangstrøye?

– Det skjer vel når man oppdager at trening har blitt viktigere enn sosiale settinger, og tar stadig større plass i livet. For noen blir det vanskelig å være sosial, og man mister egentlig friheten. Noen slutter også å delta på ting, fordi de ikke kan spise maten som blir servert der.

– Mye mas på studio

Utne synes det er bra at unge er aktive og deltar i idrett, men hun synes ikke at unge ned i 14-15-årsalderen har noe å gjøre på et treningsstudio.

– Det er mye mas om å trene på studio, og det er veldig mange speil som du kan se deg selv i fra mange kanter. Jeg tenker at jo mer du ser deg selv i speilet, jo mer selvopptatt blir du.

Hun fikk en vekker da hun forsov seg til eksamen. Da hadde hun i lang tid trent mye i kombinasjon med lite mat og søvn.

– Det var da jeg forsto at jeg hadde vært «for flink», sier hun.

Utne tok grep og flyttet hjem til foreldrene. Der bor hun fortsatt.

– Jeg hadde behov for noen som kunne korrigere meg.

Nå får hun ikke lov til å trene mer enn fire dager i uken, og gleden over å trene begynner å komme tilbake.

Utne forteller at en spiseforstyrrelse etterlater et stort vakuum.

– Litt etter litt må du erstatte det med andre ting du vil gjøre. Personlig er jeg glad i å være aktiv, men jeg kan ikke være så aktiv at jeg ikke får spist nok og får tatt til meg nok næring, sier hun.