Alana har en mor – og en donormor

Alana Saarinen (13) fra USA er en helt vanlig jente. Men alle cellene i kroppen hennes er annerledes enn dine.

Les også: «Vinn en baby»

13-åringen har to biologiske mødre og én far. Hun bor med mor og far i Michigan i USA, elsker å spille golf og piano, lytte til musikk og være med venner.

– Mange sier at jeg har ansiktstrekk fra mamma, og at øynene mine ligner på pappas. Jeg har noen egenskaper etter dem og min personlighet er lik også, sier Alana til BBC Radio i programmet «Mum and Dad and Mum», som oversatt er «Mor og far og mor».

Men hver celle i kroppen er annerledes enn de fleste mennesker.

– Jeg har også DNA fra en tredje kvinne. Men jeg tenker ikke på henne som en tredje forelder, jeg har bare noe av hennes mitokondrier, sier Alana.

Hun har aldri møtt sin donormor, og ønsker ikke et forhold til henne.

– DNA-et jeg har fra henne er bare så lite, sier Alana.

Les også:Nå kommer debatten snart til Norge

Donor-egg

Mitokondrier kalles cellens «kraftverk», ligger rundt cellekjernen og har eget DNA.

I hele verden er det mellom 30 og 50 personer som har litt DNA fra en tredje person, ifølge BBC. Alana ble til gjennom en pionerbehandling for ufruktbare i USA, kalt cytoplasma-overføring. Metoden innebar at noe av innholdet, men ikke cellekjernen, i et donor-egg blir sprøytet inn i et egg med skadete mitokondrier.

Så blir egget befruktet og plassert i livmoren. Fordi mitokondriene i celleinnholdet har eget DNA, ender barnet opp med DNA også fra donoren.

Metoden ble ulovlig i 2002. Forskerne var da urolige for konsekvensene av at barn med tre biologiske foreldre ville videreføre genene til sine barn.

Les også:Vil forby gensnoking

I dag er det ingen regler som forbyr svigermor å sende inn et hårstå til gentesting for å sjekke om svigersønnen faktisk er far til barnebarnet.

Etiske dilemma

Nå ruller debatten i Storbritannia om de skal bli det eneste landet i verden som åpner for en liknende metode. Nå er det cellekjernen med DNA som blir hentet fra mors egg og puttet inn i et egg fra en donor, der kjernen er fjernet.

I løpet av høsten kan regjeringen legge fram et lovforslag for det britiske parlamentet. Målet er at kvinner med skadete mitokondrier skal få muligheten til å få friske biologiske barn og at arvelige sykdommer ikke blir videreført.

Men det er store etiske dilemma ved legalisering av metoden. Et spørsmål er hva de genetiske konsekvensene vil bli i de neste generasjonene etter barn med tre biologiske foreldre. Et annet er hvor vidt metoden vil bryte ny mark for bioteknologi der du kan designe din egen baby.

Sissel Rogne, direktør iBioteknologinemnda i Norge, sa til Dagen i vår at hun frykter at metoden kan føre til kloning av barn.

Britiske helsemyndigheter har imidlertid flere ganger slått fast at det er trygt å la forskere overføre celledeler med DNA fra et donoregg til et egg med skadete deler.

Les også:Kvinner reagerer på nei til sæddonasjon for single

Nesten aldri syk

For Alanas foreldre var metoden den eneste måten å få barn på. Moren Sharon Saarinen hadde prøvd å få barn i ti år med ulike prøverørsbehandlinger. Det var først når deler av eggcellene hennes ble byttet ut, at hun fikk endelig en jente.

– Jeg kunne ikke bedt om et bedre barn. Hun er en intelligent, vakker jente både inni og utenpå. Hun elsker matte og naturfag og gjør det bra på skolen, sier Saarinen til BBC.

– Hun har alltid hatt god helse. Aldri noe mer enn en forkjølelse eller influensa inni mellom. Ingen helseproblemer i det hele tatt, sier moren.

Genmodifisering

Men britiske politikere er bekymret for slike barns helse. 1. september tok det kristne parlamentsmedlemmet Fiona Bruce fra Det konservative parti saken opp i Underhuset. Bruce oppfordret regjeringen til å forske mer og utrede risikoen for barna, og dermed utsette et lovforslag.

– Dette handler om genmodifisering, endring av et potensielt menneske ved å fjerne noen gener og erstatte dem med andre, for å skape barn, sa Bruce i debatten, ifølge parlamentets referat.

Jane Ellison, representant for regjeringen, slo da fast at de vil lytte til råd fra eksperter før de legger saken fram for parlamentet, men at forskning kan svare på alle spørsmål.

«Kjeltring-stat»

Den tidligere britiske ministeren Sir Edward Leigh mener at Storbritannia risikerer å bli en «rogue state», en «kjeltring-stat», når det gjelder bioetikk, dersom den presser fram en utvikling mot «genmodifiserte mennesker».

Leigh frykter også at den omstridte metoden kan brukes til å skape mennesker kun for å høste kroppsdeler. Metoden kan blant annet brukes på allerede befruktede egg.

– Er det virkelig en type samfunn vi ønsker å leve i, der personer, individer, blir skapt, deres kroppsdeler høstet og så blir de ødelagt, kun for å hjelpe andre mennesker? Dette kan på ingen måte være etisk, verken gjennom rasjonell deduktiv naturrett eller ved kristen etikk som dette landet tradisjonelt har støttet seg på, sa han til Underhuset i samme ­debatt.