Sunniva Gylver legger fra seg prestekjolen

Etter syv år med eksamensangst lovet Sunniva Gylver seg selv å aldri mer gå inn i akademia. Nå blir hun forsker.

- Etter å ha grått meg gjennom syv års embetsstudier med eksamensangst hadde jeg egentlig lovet meg selv å aldri gå inn i akademia igjen, Men så ble det utlyst en stilling, med mulighet for å forske med et indre-by-perspektiv. Det kunne jeg ikke la være å søke på, forteller sogneprest Sunniva Gylver i Kampen kirke.


FAKTA OM Sunniva Gylver:Ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og programleder.Har arbeidet 17 år i Dnk, blir fra nyttår av doktorgradsstipendiat ved Menighetsfakultetet.Skal forske på menighetsutvikling i indre by, som en del av MFs prosjekt «Menighetsuvikling i Folkekirken».
Berike kirken

En travel adventstid kombinert med avslutning av diverse arbeidsoppgaver i Den norske kirke, gjør Gylver til en travel kvinne i disse dager.

Etter planen skal hun starte sin nye hverdag over nyttår. Hun skal forske innenfor rammen av prosjektet Menighetsutvikling i Folkekirken (MUV), som er
Menighetsfakultetets arbeid med menighetsutvikling (se egen sak). I prosjektet gjenstod det forskning på indre by, en hjertesak for Gylver.


- Jeg har folk rundt meg som har gitt meg frimodighet på betydningen av mer utveksling av teori og praksis mellom akademia og kirkevirkeligheten. Menighetsfakultetet blir beriket av å ha prester med mye yrkeserfaring inne, og forhåpentligvis kan min forskning og undervisning berike kirken.


Gjennomtrekk

Dermed blir det oppbrudd fra stillingen som prest i Den norske kirke. Der har hun i 17 år tjent som prest, med en særlig forkjærlighet for «indre by» - det tettbebygde området som utgjør kjernen av hovedstaden. Erfaringene blir viktige for forskningsarbeidet som nå ligger foran.

- Hva skiller menighetsutvikling i indre by fra øvrig menighetsarbeid?

- Indre by er blant annet preget av høy gjennomtrekk og relativt kort botid, stort etnisk og religiøst mangfold, færre kirkelige handlinger. Som prest i Grønland gjennom åtte år, hadde jeg 0-3 konfirmanter i året. Folk bodde der i snitt i tre år, og når vi sendte ut invitasjon til fireårsbok, var de aller fleste allerede flyttet, forteller Gylver.


Stor frihet

I Grønland måtte menighetsrådet stadig vekk suppleres, fordi folk flyttet i løpet av fireårsperioden de skulle sitte.

- Det gir jo samtidig en stor frihet fordi ingen kommer og sier at «sånn gjør vi det hos oss», for det er det jo knapt noen som vet, sier hun.

Til tross for stor gjennomtrekk er menighetsmedlemmer i indre by absolutt mobiliserbare, forteller hun.

- Jeg er overrasket og takknemlig over hvor mye folk er villige til å investere selv om de vet de skal bo der kort tid. Ingen vil forplikte seg lang tid i forkant til ulike oppgaver, men sender jeg en sms noen dager før, får jeg alltid noen som vil være med og lage gudstjeneste.

Med færre konfirmanter og andre «kirkelige handlinger» får hun dessuten mer rom for å utforme arbeidshverdagen etter hva hun selv tenker er viktig der og da. Som sjelesorg og religiondialog.


Viktige steder

Etter nesten to tiår i Den norske kirke med mange medieopptredener skal altså Sunniva Gylver dykke ned i akademias mørke irrganger. Hva vil hun savne?

- Både Grønland og Kampen har vært viktige steder for meg, hvor jeg har lært masse om det å være kirke og prest, og blitt glad i mange flotte mennesker. Jeg kommer til å savne det å være vanlig prest. Jobben rommer så mye av livets spenn, den er intenst meningsfylt, og den holder meg fast i troen. Når jeg møter andre som prest, gjør de Gud og troen sterk og virkelig for meg, sier Gylver og siterer tidligere biskop Georg Hille som skal ha sagt at «Gud kalte de minst fromme blant oss til å bli prester, for å bevare oss i troen.»

- Jeg tror det er noe i det. Så jeg får vel tuske til meg en gudstjeneste i ny og ne.

(Dagen)