I advent vender vi også oppmerksomheten mot løftene om at Jesus skal komme igjen. Illustrasjon: Adobe Stock

Stille om Jesu gjenkomst

Det er et stort alvor knyttet til at Jesus skal komme igjen. En gang er det for sent å ta imot ham. Og alternativet til å bli frelst, er å gå fortapt, ifølge Jesus selv.

Hver søndag bekjenner kristne over hele verden troen på at Jesus «skal komme igjen for å dømme levende og døde».

Når vi nå er i adventstiden, som er starten på kirkeåret, er det verdt å minne om at denne historisk ikke bare har vært knyttet til Jesu første komme. Den har også vendt oppmerksomheten mot løftene om at han skal komme igjen.

Det er viktig å fremheve nettopp at det dreier seg om løfter. Jesu gjenkomst kan fremstilles eller oppfattes som en trussel. Men fra et kristent synspunkt er læren om Jesu gjenkomst først og fremst et håp.

Nedvurdering av livet vi har fått i denne verden, er ingen kristen dyd. Kristne har mer enn noen grunn til å være takknemlige for alt det gode Gud har gitt oss. Det er ikke lite. Bare det at vi får leve er på ingen måte selvsagt. Har vi familie, venner, brukbar helse, et godt sted å bo og meningsfulle aktiviteter å fylle dagene med, er det all grunn til å ta imot dette med takk.

Med disse ressursene har vi muligheter til å gjøre livet rikere og bedre for andre mennesker, bygge samfunnet og ære Skaperen. Kristne bør være fellesskapsbyggere, og ikke leve i en fryktpreget og selvsentrert åndelighet uten virkelighetskontakt.

Samtidig vil dette livet alltid være underlagt syndefallets konsekvenser. Samme hvor langt vi kommer med medisinsk forskning, økonomisk vekst og fredsmegling, vil denne tilværelsen være preget av motsetninger og konflikter. Og den vil være underlagt katastrofer, sykdom og død. Alt blir ikke bra.

De fleste av oss som bor i Norge, har stor grad av frihet og materiell overflod. Det gjør at vi kan glemme disse rammebetingelsene. Evighetsdimensjonen blekner i glansen av det vi kan skaffe oss og oppleve her og nå.

«Læren om Jesu andre komme har tradisjonelt vært et sentralt fokus i kristen teologi. Den har vært en drivkraft for misjon, den var en kilde til håp for lidende kristne, den har bidratt til å forme kristen tilbedelse», skriver det amerikanske magasinet Christianity Today.

Også våre amerikanske kristne pressekolleger registrerer at det er blitt stillere om Jesu gjenkomst. Magasinet påpeker at apokalyptiske forventninger har stått særlig sterkt, ikke minst i formingen av det som ble kalt den tidlige kristne fundamentalismen for rundt hundre år siden.

Generasjonen som er født etter andre verdenskrig, har fått endetidsperspektiver inn gjennom bøker som «Late Great Planet Earth» på 1970-tallet og «Left behind»-bøkene på 1990-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Disse fenomenene, velmente som de nok var, kan samtidig illustrere at en svekket forventing om Jesu gjenkomst også kan skyldes at den til tider er blitt for spekulativ. Å anvende Bibelen på sin egen samtid er viktig, men kan også vippe over i teologisk science fiction. I starten kan det fascinere, men i lengden undergraver det tilliten til slik formidling.

Både forkynnere og kristne flest trenger å la seg korrigere av Bibelens egen forventing. Det er et stort alvor knyttet til at Jesus skal komme igjen. En gang er det for sent å ta imot ham. Og alternativet til å bli frelst, er å gå fortapt, ifølge Jesus selv. Men ennå er døren til Guds rike åpen for alle som tar imot ham i troen på at han er Guds sønn.

Les også
Hvor ble det av forkynnelsen om EU som Dyret i Åpenbaringen?EU-AVSTEMNING
Les også
– Finner ikke korona-epidemien i Johannes Åpenbaring