Slipper ikke unna lidelsen

«Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi da ikke også ta imot det vonde?»

Det ondes problem er kjent som et av de aller vanskeligste spørsmålene i teologien. I en av tekstene som vil bli lest rundt i mange av landets kirker på søndag, hører vi Bibelens Job spørre sin kone om han ikke også skal ta imot det vonde som kommer fra Gud, når han allerede tar imot det gode.

Knut Kåre Kirkholm er høgskolelektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole, og har akkurat hatt nettopp Jobs bok som emne for en forelesning når Dagen ringer.

– Skal vi ta imot noe ondt fra Gud?

– Teksten lærer oss å tenke at Gud er den vi i siste instans kan holde ansvarlig. Jeg vil tro at det for en gudfryktig som lider er bedre å vite at Gud har kontroll og er den man kan holde ansvarlig, enn å tro at dette skjer utenfor Guds maktområde. Men hva er grunnen til at folk reagerer så ulikt på lidelse? Det er gjerne gudsbildet som danner grunnen bak. Hvis Gud er sint og straffende, vil det påvirke hvordan vi forholder oss til lidelse.

Meningsløshet

Kirkholm tror at vi etter Holocaust har fått større behov for å kunne kalle lidelse meningsløst.

– Jeg har av og til formulert meg slik at jeg tror vi kan få lov til å si det, men vi må samtidig holde fast ved at Gud er større. Gud kan skape mening likevel, i noe som i utgangspunktet virker meningsløst. Ikke slik at Gud blir «tatt på sengen», men det finnes noe han tillater.

– Etter 22. juli hadde vi en debatt i Dagen hvor noen tolket hendelsene som et mulig uttrykk for Guds dom. Andre mente at vi ikke har forutsetninger for å kunne uttale oss om hvilke historiske hendelser som har en slik funksjon og hvilke som ikke har det. Hva tenker du?

– Jobs venner prøver å slutte fra lidelse til årsak, og har et tilnærmet vanntett system med årsak og virkning i denne verden. Systemet går opp i hodene deres, men det er feil, og de får sine pass påskrevet. Vi kan si at hvis du synder, vil du oppleve motgang, men vi kan ikke si at hvis du opplever motgang, er det fordi du har syndet. Vi kan si at hvis Norge vender seg bort fra Gud, kan Guds straffedom skje. Men vi kan aldri slutte ut fra konkrete hendelser at dette er Guds straffedom.

Anfektelser

– Kan vi tenke at dette er en gammeltestamentlig tekst som ikke er direkte relevant for oss i dag?

– Nei, det tror jeg ikke en kan si. Jesus har stått opp, og det har skjedd en endring. Men jeg tror ikke vi har unnsluppet den nærmest grunnløse lidelsen av den grunn.

– Risikerer vi i dag å påføre oss selv unødige anfektelser ved at vi tillegger Gud forventninger, for eksempel knyttet til lykke og helse, som han aldri har lovet å innfri?

– Hvis vi ikke åpner disse dimensjonene i gudsbildet, hvis Gud bare er en terapeut som er snill og grei, tror jeg ikke vi har redskaper til å håndtere lidelse på samme måte.

– Mener du at vi står overfor en utvikling i gudsbildet hvor Gud fremstår snillere enn for en generasjon og to siden?

– I en del miljøer tror jeg det, sier Kirkholm. Men han har samtidig inntrykk av at det å kjefte på Gud har blitt mer stuerent, og at Gud slik fremstår mindre hellig eller farlig.

– Død og ødeleggelse er ikke så nært innpå oss. Problemstillinger om selvforakt er nærmere det vi baler med i vår tid, at vi sliter med å være gode nok - også overfor Gud.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.

Ikke uten gud

Øyvind Gaarder Andersen er en av landets mest profilerte pinseteologer. Han er utdannet cand. theol. fra Menighetsfakultetet, og er til daglig høyskolelektor ved Høyskolen for teologi og ledelse.

– Slik jeg tenker, ut fra Det nye testamente, er det vanskelig å se at Gud lar det tilstøte oss noe ondt. Tidligere het det at ikke en spurv faller til jorden uten at Gud vil det, nå heter det at ikke en spurv faller til jorden uten Gud.

Andersen spør også om Job tenker riktig når han sier at «Herren gav, Herren tok».

– Det bildet Jobs bok tegner for oss, er at Satan krever å få teste, og at Gud tillater det. Noe lignende skjer når Peter settes på prøve. «Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte», sier Jesus i Luk 22:31. Det synes som at Gud tillater dette.

Gaarder Ander sen spør så om vi skal tenke at det onde som skjer er noe Gud har villet la skje med oss for å lære oss noe, eller om vi skal se på det som noe vi kan be om å bli utfridd fra.

– Jeg mener det normale er det siste. Det er det bildet Det nye testamente tegner opp for oss. Jesus kommer med veldige oppfordringer til å be, til å ha tro til Gud og hans undergjerninger. Det at vi ikke erfarer mer, betyr ikke at vi har nådd grensen for hva vi kan erfare.

Teologen understreker også at evighetsperspektivet er det aller viktigste vi forholder oss til, også i denne sammenhengen.

– Bønnesvar kan være viktige av flere grunner, både for vår egen del og for andre mennesker. Men målet vi er på vei mot, er likevel det viktigste.

– Vi lever i en verden som er preget av syndefallets konsekvenser. De rammer blindt enten man er kristen eller ikke. Noen er født med gode gener, andre er født med dårligere gener. De har ikke gjort noe for at skal få det ene eller det andre. Denne tankegangen, hva har jeg gjort, hvorfor skulle dette ramme meg, er veldig forståelig, men er likevel noe vi trenger å bli satt fri fra.

– Har vi i våre dager et for snilt gudsbilde?

- Én ting er vi i hvert fall ikke lovet fritak fra, heller ikke NT, og det er forfølgelse. Der må vi være forberedt. Når det gjelder gudsbildet i forhold til Guds straff, spør jeg meg selv om det er forskjell mellom måten man leser GT om Guds behandling av Israel, og Den nye pakt. Det er jeg ikke sikker på. Altså om den måten Gud lot straffedom komme over Israel på, om den kan overføres til nasjoner eller enkeltindivider i dag. Vi kan tenke oss at Gud lar ting skje for at folk skal våkne opp, men jeg tror vi bør være veldig forsiktige med å utbasunere det. Det har vi ikke forutsetninger for å gjøre, sier Øyvind Gaarder Andersen.