Slik etableres folkerett
Palestinakomiteen Trøndelag, ved Svein Johansen (S.J.), kommer i Dagen 04.06 med angrep under overskriften: «Hvem konstruerer folkerett?» Innlegget virker lite søkende etter etablert folkerett, et annet ord for internasjonal lov.
Internasjonal lov skapes gjennom traktater i form av avtaler, overenskomster, konvensjoner, charter, pakter, protokoller mellom to eller flere stater (i senere tid internasjonale organisasjoner) eller ved langvarig praksis – sedvane. Ved fredsoppgjøret etter første verdenskrig i Paris i 1919 og i San Remo i 1920 og 1922 ble landområdene i Midtøsten, etter Det osmanske imperiets fall, folkerettslig fordelt mellom arabere og jødene.
Araberne fikk tildelt mest land, områdene øst for Jordanelva. Jødene fikk områdene vest for Jordanelva. Dokumentert ved traktater. Om Israels rett ved internasjonal lov kommenterer S.J.: «Dette er et argument som av en eller annen grunn har dukket opp de siste 30 årene. - » Allerede 24.07.1922 stadfestet Folkeforbundet den bindende folkerettslige fordelingen av rettighetene i Midtøsten. Og FN pakten fra 1945, artikkel 80 sikrer vedtaket.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
FN, ICJ, EU, Amnesty, Røde Kors etablerer ikke folkerett i Midtøsten og Israel. FN kommer bare med ikke bindende resolusjoner, uttalelser. Bare FNs sikkerhetsråd kan unntaksvis fatte bindende vedtak, i henhold til kapitel VII i FN pakten. Dette skjer svært sjelden. Det kan for eksempel være i forbindelse med etablering av internasjonale fredsbevarende styrker.
Den 29.11.1947 foreslo FNs generalforsamling med resolusjon 181 en tredeling av mandatområdet (To-deling ble det i 1921 og 1922). Resolusjon 181 var i strid med San Remo traktaten 25.04 1920 om Mandatet (spesifikt art.5), grenseavtalen 23. desember 1920 og Folkeforbundets vedtak 24.07.1922. Dessuten forkastet araberne delingsforslaget som aldri ble en realitet.
Etter gjenopprettelsen av Israel den 14.05.1948 sendte USAs president Harry S. Truman følgende telegram til David Ben Gurion: «This Government has been informed that a Jewish state has been proclaimed in Palestine (palestinemandatet) and recognition has been requested by the provisional Government thereof. The United State recognizes the provisional government as the de facto authority of the new State of Israel.»
Den 25.januar 1949 var den permanente regjeringen på plass. Og allerede den 31. januar avslutter president Truman sin pressemelding følgende: «- The United State Government is therefore pleased to extend de jure recognition to the Government of Israel as of this date.etter at den permaregjeringen i Israel.»
S.J. skriver at han «og Palestinakomiteen følger de konklusjoner som er gjort av FN, ICJ, EU, Amnesty, Røde Kors Norge og flere andre stater.» Hvorfor legger ikke Palestinakomiteen til grunn etablert folkerett i Midtøsten? Videre skriver S.J. at «Vestbredden er å betegne som okkupert».
Det kan selvsagt ikke skrives noe annet enn «betegnet» som okkupert, siden det ikke finnes noen folkerettslig traktat å henvise til som gir rettighetene til områdene mellom Jordanelva og Middelhavet til noen andre enn til jødene.
Folkeforbundet anerkjente kun Jordanelva som landegrense mellom Israel og Transjordan/Jordan. Området mellom Jordanelva og Middelhavet har siden kun vært delt av en våpenhvilelinje, den Grønne linje, fra 1948 til 1967. Etter 67 eksisterer ikke våpenhvilelinjen. OBS! Våpenhvilelinjen har aldri vært en landegrense. Jordan og Israel signerte freds- og landegrense-avtale 26.10.1994. Landegrensen mellom de to land som signeres er i tråd med Folkeforbundets grense i mandatet:
Etter midten av flyten av Jordanelven og Jarmukelven. Grenseavtalen innebærer også samarbeid om vannressurser, økonomi, veier, beskyttelse av hellige steder og bekjempelse av terror. I 2005 gav Ariel Sharon Gaza til araberne i strid med San Remo vedtaket. Men det skulle være land for fred. I stedet ble det raketter innover sivile områder i Israel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
