Skolegudstjenester - Åpenbare dilemmaer - viktig læring

Det er helt åpenbart flere dilemmaer knyttet til skolegudstjenestene. Mange opplever dem som uttrykk for majoritetsblindhet. Dette må reflekteres åpent.

Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet

Publisert: 21.11.2016 11:13

Skolegudstjeneste har en lang historie i Norge. Svært mange skoler arrangerer fortsatt skolegudstjenester, særlig i forbindelse med jul.

Elever i norsk skole skal lære om høytider i ulike religioner. Dette kommer tydelig frem i kompetansemålene i KRLE-faget. Dette gjelder selvsagt også kristendommen: Elevene skal å lære om de kristne høytidene, deres bakgrunn og innhold. Dette er tett knyttet til kultur og tradisjon: årets gang er i stor grad bygget opp rundt de kristne høytidene.

Det er vanskelig å forstå julens innhold, symboler, historie, posisjon, røtter osv, uten å kjenne til julens kristne betydning. Det er svært gledelig at statsministerErna Solberg påpeker betydningen av dette i Stortinget nylig.

I dag begrunnesskolegudstjenestene pedagogisk, i at elevene trenger å lære og oppleve høytidenes kristne bakgrunn. Slik sett er den en læringsarena, der elevene får nærkontakt med utøvelse av tro og tradisjon. Både skolemyndigheter og Den norske kirke anbefaler at skolegudstjenesten ikke har funksjon som semesteravslutning. Det er uheldig å ha en avslutning der ikke alle elevene kan være med.

Dilemmaer

Men, det er helt åpenbart flere dilemmaer knyttet til skolegudstjenestene.

For det første er det et asymmetrisk forhold mellom kristendommen og andrereligioner oglivssyn.Den norske kirke er til stede i alle lokalsamfunn, og har bygninger og tilsatte som kan ivareta slike tilbud. Dette er ikke tilfelle for noen andre religioner og livssyn. Slik sett er det ikke likeverdige muligheter for alle tros- og livssynssamfunn når det gjelder å tilby opplegg til skolene.

For det andre er det mange som opplever skolegudstjenesten som uttrykk for majoritetsblindhet, og manglende anerkjennelse av det livssynsmessige mangfoldet vi har i Norge. Dette er det viktig å respektere. Det er helt legitimt å diskutere om man vil ha skolegudstjeneste ved en skole.

For det tredje skal vi som tilhører majoriteten ha respekt for at mange elever og foreldre synes det er krevende å skulle be om fritak fra skolegudstjeneste. Særlig gjelder dette der det er få som ber om fritak. Det å skille seg ut, eller være den eneste som ikke er med i kirken er svært vanskelig for mange.

Derfor er det viktig at både prosesser og begrunnelser reflekterer disse dilemmaene. Den norske kirke respekterer religionsfrihet og foreldrerett, og dette må komme til uttrykk i ryddige og åpne prosesser.

Høytid. Men det er ikke slik at det å delta på skolegudstjenester er noe som nødvendigvis er et uttrykk for eller forutsetter et livssynshegemoni. Prinsipielt sett har skolegudstjenesten ikke sitt utgangspunkt i hvilket trossamfunn elevene eller deres foresatte tilhører.

En skolegudstjeneste er ikke et livssynsbasert tilbud basert på elevers religiøse tilhørighet. Den er altså ikke en konsekvens av at alle eller et flertall av elevene tilhører et bestemt trossamfunn. Der det ligger til rette for det, bør elevene delta i opplegg for høytidsmarkering i ulike religioner.

Lære. Kristendommen er sentral i norsk og europeiskkulturarv. Kirken er også bærer av konkret kunnskap, som for eksempel symboler, historie, kunst og ikke minst religionens betydning i menneskers liv og i samfunnet.

I skolen skal elevene lære om religion og livssyn, de skal ikke opplæres til en tro. Dette gjelder også kirke-skolesamarbeidet. Kirken er en faglig ressurs for skolen: en ressurs man benytter seg av for best mulig å ivareta enkelte av læreplanenes mål. Samarbeidet med kirken hører fortsatt hjemme i skolen, akkurat som samarbeid med mange lokale institusjoner og organisasjoner gjør det.

Elever møter «forkynnelse» på mange områder i samfunnet. Det er viktig at de lærer om ulike måter å håndtere slikforkynnelse på, både den livssynsbaserte forkynnelse og annen forkynnelse. Her kan deltagelse ved skolegudstjeneste være viktig læring. Skolen må forberede elevene på at de kommer til å møte forkynnelse og snakke om hvordan man forholder seg til dette.

Skolegudstjenesten skal være autentisk og derfor ikke nøytral. Elevene skal møte og lære om en levende kristen tro, og i en skolegudstjeneste vil det derfor forkynnes gjennom bønn og salmer, gjennom musikk, kunst og ord. Skolegudstjenesten er en reell gudstjeneste, ikke en liksom-gudstjeneste. Den må inneholde sentrale elementer i en gudstjeneste og bør ikke ha som mål å være «nøytral». Da er det ingen gudstjeneste og læringen blir mindre, noe også Helga Byfuglien pekte på i et foredrag i oktober i år.

Fritak. I skolegudstjenesten møter og deltar elevene i religionsutøvelse. Derfor er fritaksmuligheten så viktig. Fritaksmuligheten er en rettighet som har sitt utgangspunkt i respekt for religionsfrihet. Og for at det som er hellig for noen, kan være fremmed og vanskelig for andre. Retten handler om respekt for menneskers grenser, og at for noen er det å være til stede eller delta i andres hellige handlinger en umulighet. Ingen skal møtes med en forutsetning om at «dette kan jo alle være med på, her er det ikke behov for fritak». En slik holdning er et uttrykk for manglede respekt for foreldrerett og religionsfrihet.

Fritaksretten er knyttet til alle fag og hele skolens virksomhet. Retten består i at elever skal få fritak fra deler av undervisningen, dersom foreldrene opplever denne aktiviteten som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Og da er det svært viktig å huske på at denne retten er uttrykk for noe positivt. Den bygger på respekt for dem som ikke ønsker at deres barn skal delta i bestemte aktiviteter. Religion og livssyn er så viktig for folk at de derfor ikke kan være med på alle aktiviteter.

I det livssynsåpne samfunnet trenger vi alle mer kunnskap om og nærkontakt med levende tro og livssyn. Også som et grunnlag for kritisk refleksjon om usunne eller problematiske sider ved religioner og livssyn. Derfor kan deltakelse på skolegudstjeneste – og på samlinger i regi av andre tros- og livssynssamfunn – være en inngang til nettopp dette: å lære om tro og tradisjon og om hvorfor religion og livssyn er en så viktig del av samfunnet og i mange menneskers liv.

-----

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

Debatt

For å lese kommentarene eller selv kommentere saken må du være innlogget på Facebook i samme nettleser som du bruker når du besøker dagen.no. Har du fortsatt problemer kan du skrive til frontsjef@dagen.no