Skolegudstjeneste er en læringsarena for vår kulturarv

Jeg går i kirken fordi den får meg til å føle samhold og fellesskap.

Mitt navn er Omar. 19 år gammel muslim som er født og oppvokst i Norge med to foreldre fra Pakistan.

Og når julen er rett rundt hjørnet, går jeg ivrig i kirken. Jeg går i kirken fordi den er en viktig del av vår kulturarv.

For om lag 1000 år siden ble Norge kristnet. En kan selvfølgelig være uenig i om det var positivt eller negativt at landet fikk en nasjonal kirke og at befolkningen konverterte til kristendommen. Men det er én ting de aller færreste er enige i: vår kulturarv er bygd på kristne og humanistiske verdier og tradisjoner som har formet vårt samfunn gjennom flere århundrer.

Selv om vi i 2012 avskaffet statsreligion i Norge, kan man ikke unngå det faktum at 70 prosent av befolkningen fortsatt er medlemmer iDen norske kirke og at en forholdsvis stor andel av befolkningen tror på Gud (ca. 40 prosent, Ipsos MMIs undersøkelse, 2015 ).

Vårt lovverk og våre samfunnsnormer er bygget på humanisme og kristendommens lære; i Grunnlovens paragraf to står det at statens verdigrunnlag forblir vår kristne og humanistiske arv.

Jeg går i kirken fordi den får meg til å føle samhold og fellesskap.Skolegudstjenesten er i dag tilpasset et pluralt samfunn, som samler tusenvis av elever med bakgrunn fra mange ulike land og livssyn i hele det langstrakte land.

Opplesning fraBibelen utgjør knappe fem-ti minutter av programmet. Ellers synger man sanger med venner og bekjente, og føler et fellesskap og samhold som varmer på kalde, mørke desembermorgener.

Jeg har per dags dato aldri hørt noen som mener at presten forkynner og aktivt prøver å konvertere skoleelever til kristendommen.

Alle mine humanistiske, muslimske, ateistiske, katolske og buddhistiske venner har samme livssyn nå som de hadde for 13 år og 13 gudstjenester siden.

Alle kan ta det personlige valget å følge kristendommens lære, eller å la vær. Jeg går i kirken fordi jeg lærer av det.

Psykologen og pedagogen John Dewey, som har hatt stor betydning for oppdragelsesidealer og pedagogisk utvikling i mange land, lanserte på den første halvdelen av forrige århundre slagordet «learning by doing».

Med det ønsket han å sette fokus på praktisk og variert undervisning, noe en gudstjeneste nettopp er. Skolegudstjenesten er en fantastisk arena for elever å lære om kristne tradisjoner og vår kulturarv, for ikke å snakke om hvordan det fremmer interreligiøs dialog, forståelse og samarbeid.

Av hele mitt hjerte respekterer jeg religionsfriheten vi har i Norge, det er en rettighet som er nedfelt i Grunnloven. Derfor mener jeg at skolegudstjenesten fortsatt burde være valgfri.

Men jeg kan ikke stille meg bak et krav om å avvikle gudstjenestene; da mister en viktig arena for å fremme vår kulturarv, fellesskap og samhold, samt læring og interreligiøs dialog.

* Dette innlegget ble først publisert iAftenposten SiD i desember 2015

-----

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.