Skille det kostbare fra det verdiløse

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, sier Ordspråkene.

Vi lever i en tid der vi overveldes av inntrykk. Utallige stemmer vil si oss noe, selge oss noe, endre oss eller få oss til å tenke. Mange bruker mye tid på sosiale medier, eller på andre nettsider som skal opplyse eller underholde oss. Det er vanskeligere å høre sin egen stemme, følge sin egen magefølelse, og vite hva en skal mene om smått og stort.

I den akutte mangelen på stillhet, kan også Guds stemme ha unødvendig hard konkurranse og ha vanskelig for å nå inn. Men ett er nødvendig, sier Jesus, som om han henspeiler til oss, med smarttelefonens uendelige muligheter i hånda; søk først Guds rike. Som om han vil blande seg inn i prioriteringene våre og med hensikt riste litt i oss.

Jeg tror at det mest dyrebare jeg kan miste, ved stadig å være pålogget, er kontakten med meg selv. Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, sier Ordspråkene. For at vi skal skjelne Guds stemme, bli ledet av Ånden og utsendt til vår verden, må vi være i kontakt med oss selv!

Verset i Jeremia 15 er blitt viktig for meg, en bønn om å få visdom til å skille mellom det kostbare fra det verdiløse. Hva er egentlig kostbart? Hva vil vise seg å være verdiløst i lengden? Det er nemlig skremmende vanskelig å skille av og til. Det er ikke gull alt som glimrer, sier ordtaket – og nettopp evnen til å skille mellom ekte og fake, gull og juggel, er dyrebar livsvisdom.

Altfor mange har brent seg ut på altfor mye aktivitet, også i menighetssammenheng, og i sin idealisme trodd at Gud krevde 100 prosent hele tiden, nonstop.

Så viser det seg å føre til slitenhet, vonde erfaringer og annet som definitivt er verdiløst å dra med seg. Menneskers skryt, vellykket fasade og en full kalender, kan gi kortvarig identitet, men vise seg verdiløst. Det kostbare er å finne sin identitet i Kristus, og la Kristi fred få råde i hjertene våre. Få vokse i kjennskap til Gud og få bære frukt til ære for Han.

Jeg ber om nok stillhet til å gjenkjenne min egen stemme og Guds tiltale, midt i mylderet av andre stemmer.

Jeg ber om mot til å velge rett, når det mest glitrende egentlig ikke vil føre meg nærmere det kostbare. Jeg håper jeg i tide gjenkjenner at Guds skatter ofte er skjult i mørket, så jeg ikke tar snarveier til kortvarig nytelse. Jeg ønsker mer av de verdifulle samtalene og færre av de som gir dårlig ettersmak. Flere øyeblikk av tilstedeværelse til fordel for å stadig være oppdatert.

«For hvis du skiller det kostbare fra det verdiløse, vil du være som min munn.» Det er en som vet alt, som ser sylskarpt og som vil hjelpe oss å skjelne. Skaperen, designeren, opprettholderen, alle gode gavers giver, visdommens Gud. Jeg må stadig vende meg om, vende tilbake til kjernen og utgangspunktet, troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus.

For du merker det på de som har fylt seg opp med det kostbare og valgt bort det verdiløse. De har ofte færre ord, men ordene de velger veier tyngre. Stillheten de har fylt seg med gjør at de bærer en ro som smitter. Evnen til å skille mellom bra og best, gjør at man tenker annerledes etter å ha snakket med dem. Ja, ordene deres kan ofte være som hilsener fra Gud. Slik han har lovet i dette verset.

Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake. Du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller ut det kostbare fra det verdiløse, skal du være som min munn.

Jer 15.19

----

Trykk her for å lese flere andakter :-)