MINNES: Kristne i Indonesia tenner lys for ofrene av kirkeangrepene i helgen, der 13 personer ble drept av én familie av selvmordsbombere. Foto: AP Photo/Slamet Riyadi
Selvmordsfamilier
Tirsdag denne uken hadde vi et ord på trykk i Dagen som vi aldri har brukt før. Selvmordsfamilier. Det beskriver hele familier brukt som selvmordsbombere. Det er et uforståelig og skremmende ord.
Da tre kirker i byen Surabaya i Indonesia ble rammet av bombeangrep i rask rekkefølge søndag, var det én radikalisert familie som sto bak.
Faren skal først ha kjørt kona og de to døtrene på ni og tolv år til én kirke, før han selv fortsatte til en annen kirke. Sønnene på 16 og 18 år brukte motorsykkel til en tredje. Alle de seks familiemedlemmene sprengte seg – eller ble sprengt. For selv om de to småjentene hadde eksplosiver festet til kroppen, må vi kunne anta at de ikke skjønte hva de gjorde.
Hvordan kan en mor sende sine små barn i døden? Hvordan tenker en far som setter seg i bilen og kjører familien på deres siste reise? Hva tenker han når han setter dem av utenfor kirken der han vet at de snart skal dø?
