Nytt sted, ny menighet

Når vi flytter har vi lett for å sammenligne det nye med det gamle. Også når det gjelder menighet.

Det siste året har vi som de fleste bibelskoler i Norge tenkt kreativt i reiseveien. Flyturer har blitt til roadtrips, utenlandsturer har blitt til turer til alle Norges landsdeler. Jeg har lagt merke til et par ting på disse turene: For det første; Norge er utrolig vakkert! Og for det andre: Det finnes så mange nydelige, forskjellige og livskraftige menigheter rundt omkring i landet.

Nå nærmer vi oss slutten på bibelskoleåret, og elevene skal gå videre til neste fase av livet. Mange skal studere, en del blir i Bergen, mens andre flytter til mange forskjellige steder i landet. Overgangen med å flytte fra et sted til et annet er en utrolig viktig og avgjørende fase i mange unge kristnes liv.

Hvert høst, når det kommer nye unge kristne studenter flyttende til Bergen, ser vi ofte at mange bruker veldig lang tid på å finne seg en menighet. Man skal sjekke ut alle menighetene minst en gang, kanskje en gang til, og etter andre runde er det ingen som gir den samme følelsen man får i hjemmemenigheten, og plutselig er det jul og man har enda ikke landet i en menighet.

Eller når folk flytter fra storbyen til et mindre sted med færre valgmuligheter, og det er ikke så mange unge folk der, og menigheten er ikke «like bra», og lovsangen er helt annerledes, og stolene er ikke rette, og man får det bare ikke til å stemme.

Jeg tror noe av denne utfordringen kommer av at vi noen ganger er flinkere til å formidle verdien og kulturen av vår menighet enn vi er til å formidle verdien og viktigheten av Guds menighet på jorden, men det ene første trenger ikke utelukke det andre!

Å være en del av en menighet man trives i er kjempeviktig. Men dersom våre menigheter er så gode at når man flytter til et annen sted kan ingen andre menigheter leve opp til den vi kom fra, så er kanskje ikke våre menigheter så gode likevel. Da har vi bare skapt en midlertidig høydare og ikke noe livsvarig i menneskers liv.