Nytt og evig liv
Har du hørt lignelsen om hvetekornet?
Johannes Jørgensen gav i 1981 ut boken «Lignelser» på Ansgar forlag. En av disse lignelsene handler om hvetekornet.
Kornet var strødd ut fra kornsekken og måtte tåle både at harven gikk over det og at det ble begravd med jord på alle sider. Da tenkte det tilbake på den tiden da det satt høyt til værs i et kneisende aks.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hvorfor ble jeg egentlig til når alt skal ende så trist?
Da hørte det en stemme:
- Frykt ikke, sa den, du skal ikke gå til grunne. Gi trygt og villig slipp på deg selv og jeg gir deg løfte om et bedre Jeg.
- Hvem er du?
- Jeg er den som skapte deg, og som nå vil gjenskape deg, sa stemmen.
Da overga det fattige, døende hvetekornet seg i sin Skapers vilje - og visste så intet mer…
Men en vårmorgen stakk en liten grønn spire sitt hode opp over den våte jorden.
Hvetekornet, det var den grønne spiren, så seg henrykt omkring. Det var altså virkelig kommet tilbake til livet. Og ikke det alene. Rundt omkring på marken var det andre grønne spirer - en hel hær - og i den gjenkjente hvetekornet sine søstre og brødre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det gikk en svulmende livsglede gjennom den unge planten, og av ren takknemlighet syntes den at den kunne vokse like opp i den blå himmel og kjærtegne den med sine blad.
Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. ( 1. Johannes 5:13).
Les flere andakter fra Dagen her
