Når tyngdepunktet har flyttet seg

Onsdag starter årets kirkemøte i Trondheim. Generaldebatten finner sted samme kveld, og antakelig vil vi allerede der merke at det har skjedd ganske store forandringer i og med resultatet av fjorårets kirkevalg.

En ting er at så mange som 75 av delegatene er nye. Vel så interessant blir det å se hvordan det nyeKirkemøtet etablerer seg med tanke på hvilke synspunkter og holdninger som får dominere.

I den mest betente saken er spenningen allerede tatt ut. Kirkemøtet kommer til å gå inn for vigsel av likekjønnede par. Men med det utgangspunktet er det fremdeles flere viktige og uavklarte spørsmål som venter. Og det er særlig i behandlingen av disse at det nye Kirkemøtet viser sin karakter.

På lørdag trykket vi et innlegg signert en hel rekke ordinerte prester som står på kirkens tradisjonelle syn når det gjelder ekteskapet.

De har avfunnet seg med at tyngdepunktet i Kirkemøtet har flyttet seg. Nå etterspør de ordninger for at prester med deres ståsted fortsatt skal kunne fungere iDen norske kirke.

Fra et teologisk ståsted er det fremdeles korrekt, som prestene skriver at «Begge lærenormer kan ikke samtidig være et sant uttrykk for Guds vilje og kirkens lære.» Den norske kirke befinner seg i en spagat som det vil bli vanskelig å leve med over tid. Kirken har dype røtter i befolkningen, derfor vil nok de fleste medlemmene fortsatt bli værende.

For prestene blir et av spørsmålene om de fortsatt får anledning til å brukeBibelens tekster om ekteskapet når de opptrer som vigslere. Selve problemstillingen understreker tydelig det paradoksale i at sekulariseringskrefter har fått sette den teologiske dagsordenen.

Bibelen inneholder som kjent flere tekster om ekteskapet. Men disse vil være ubrukelige i kjønnsnøytrale vigsler all den tid de forutsetter at ekteskapet inngås av mann og kvinne.

Vi kommer til å få en vigselsliturgi som ikke inneholder disse avsnittene. Så spørs det om man i en fremtidig vigselsliturgi vil kunne lese Jesu ord fra Matteus 19:4-6, og legge disse versene til grunn for ekteskapsforståelsen.

Hvis man ikke kan det, men faktisk forbyr bruk av bibelske tekster om ekteskapet i forbindelse med ekteskapsinngåelse, har kirken kommet enda et skritt videre på veien bort fra Guds ord.

I Kirkemøtets vedtak fra 2014 heter det blant annet at debatten om ekteskapssyn ikke handler om «ulikt syn på menneskets verd.» Dette må være et premiss for at det overhodet skal være mulig å leve side om side i Den norske kirke. Hvis det tradisjonelle synet blir utdefinert i en slik grad at flertallet betrakter det som å bestride homofiles menneskeverd, vil det være vanskelig for mange prester å kunne fungere i Den norske kirke.

Det er betegnende at definisjonsmakten nå ligger hos et flertall som baserer sitt standpunkt på et brudd med både Bibelens lære og en samlet kirkelig tradisjon. Så spørs det i hvilken grad de også bruker makten til å tvinge motparten til å innordne seg.