Nå har Brian fått livslysten tilbake

Da Brian Lee Debinder kom til Evangeliesenteret i vinter hadde han et par sandaler, to poser med eiendeler og ellers ingenting. Nå har livet snudd for 52-åringen.

Vi treffes på Landsstevnet til Evangeliesenteret på Østerbo under mottoet «ennå er det håp». Luften dirrer av varme, og mange søker inn i skyggen. I møtehallen er luften sval, men også der dirrer luften. Ikke av den fysiske varmen, men av en åndelig forventning. Musikken er folkelig og fengende, tekstene enkle og evangeliske.

– Gud er god, og vel så det, sier lovsangslederen etter en av sangene, og legger til: – Det er et fattig ord at Gud er god.

Et bønnesvar

Det bes lenge og inderlig for møtet. Kvinnen på plattformen minner om at Evangeliesenteret startet som et bønnesvar, som et resultat av at Lise og Ludvig Karlsen ble frelst. Siden har mange, mange blitt frelst i kjølvannet.

– Og inntil Jesus kommer, vil mennesker bli frelst fordi de to sa ja til kallet, slår hun fast.

Hun maner folk til å ta opp bønnestafetten, og nevner bestefaren som et konkret eksempel.

– Han gikk inn i sitt lønnkammer og søkte meg hjem, forteller hun.

En mann i forsamlingen får et budskap i tunger og roper det ut fra tredje-fjerde rad. Straks går Randi Filtvedt fra lovsangsteamet fram og tolker budskapet. Fra plattformen ropes det ut sterke løfter om det å be.

Håp for Johnny

Så er det tid for vitnesbyrd. Johnny Larsen fra Bergen synger og vitner om hvordan Gud grep inn og forvandlet livet hans.

– Folk sa at det ikke var håp for Johnny, men det var det. Jeg var den bøllen som ingen våget å snakke med. De sa at jeg var crazy galen, og folk trodde det bare var «bøff» da jeg ble frelst. Men i løpet av det andre året begynte folk å tro at noe hadde skjedd. I dag er det åtte år siden jeg sluttet med narkotika, og på Nesttun der jeg bor, sier folk i dag at «Johnny er en kjempekar. Han kan du stole på».

Kristen mormor

Brian Lee Debinder mener det har skjedd mer med ham de siste åtte månedene på Evangeliesenteret enn på de ti siste årene. Han har også sin historie om en kristen mormor og morfar som ba. Han forteller at han ble slått av en varme hver gang han gikk over terskelen til huset de bodde i.

– Min mormor har vært viktigere for meg enn min egen mamma, konstaterer han.

En rastløs sjel

Brian har en fortid som rusmisbruker og kriminell. Han var bare 14 da han begynte med amfetamin, og beskriver seg selv som en rastløs sjel. Men det var før.

– Nå har jeg fått en ro jeg ikke kan kjøpe for penger. Jeg har fått god kontakt med barna mine og har fått tilbake livslysten. Jeg vil leve, konkluderer han.

Bryte med fortiden

Før Brian kom til Østerbo, bodde han i Sverige. Der kom han i kontakt med Thommy Bergenwall som jobber ved tiltaket Lotsen i Sverige, som hjelper rusbelastede og har et nært samarbeid med Evangeliesenteret. De kjørte ham til Østerbo der han fikk bo i seks måneder uten økonomisk dekning. Fra 1. juni er det Sverige som betaler for oppholdet hans.

Brian har vært kristen tidligere, men erkjenner at han alltid har hatt en fot «i verden», som han sier.

– I løpet av de siste åtte månedene har han innsett at han må bryte med fortiden sin, og legge alt bak seg.

– Du kan ikke være brannmann og pyroman samtidig. Om jeg vil lykkes med mitt nye liv, nytter det ikke å gjøre det 95 prosent. Jeg kan ikke lenger ha noe å gjøre med de gamle vennene mine. I alle fall ikke de første årene.

– Hvordan er det?

– Det er tøft, men det er nødvendig om jeg skal kunne leve slik jeg gjør nå.

En vilje til forandring

Brian opplever at Gud gir ham vilje til forandring, og gleder seg over nye vennskap som vokser fram. De første åtte månedene ved Østerbo har gitt ham tro på at det nye livet ikke er et blaff, men at det skal vare livet ut.

– Jeg kjenner meg veldig lykkelig faktisk, og forventningsfull. Jeg har et sterkt ønske om å følge Guds veier, sier han.

Brian vitner om en ny ro, og om stress og problemer som «har smeltet bort». Han tror ikke han vil mislykkes denne gangen, slik han har gjort tidligere, og begrunner det blant annet med den overnaturlige freden han kjenner på.

– Jeg kan ikke mislykkes. Det er sånn jeg må tenke. Så lenge jeg ­lever nær Gud, kan jeg ikke mislykkes, gjentar han.

ES-team

I dag er Brian med i et team fra Evangeliesenteret som leser Guds Ord sammen og som reiser rundt i Norge, Sverige og Danmark og vitner om at det fins håp.

– Jeg vitner om mitt gamle liv og forteller om hva Jesus har gjort. Jeg kjenner at jeg vokser på det, som kristen og som menneske, sier han.

Les også: Vil møte de unge i rusmiljøet