Mye å tenke på etter en merkverdig debatt

Jeg er ikke så bekymret for at Thorsen eller noen andre av folkene rundt ham skal prøve å slå meg ned. Jeg er bekymret for hva de inspirerer andre til å gjøre.

Et av de menneskene som har betydd mye for meg var den rumenskfødte, fransk-oppvokste jødiske forfatteren, filosofen og politiske aktivisten Eliezer «Elie» Wiesel.

Han skal ha sagt noe slikt som «Uansett hvor menn og kvinner blir forfulgt på grunn av deres rase, religion eller politiske synspunkter, må det stedet - for øyeblikket - bli sentrum av universet.»

Det endret fokus for meg, i alle fall. Jeg hadde tenkt å skrive om noe annet i dag, men så kom da debatt-programmet Debatten på NRK på torsdag kveld, hvor den muslimfiendtlige hatgruppen SIAN skulle diskuteres, og også være med i diskusjonen.

I en utveksling med programleder Fredrik Solvang koblet SIAN-lederen Lars Thorsen begrepet «god muslim» opp mot muslimenes profet, og deretter opp mot krig, voldtekt, slaveri, plyndring, snikmord og massemord.

Muslimer, eller islam om man vil, kobler for all del profeten opp mot begrepet «god muslim», men den videre koblingen er det altså ikke muslimer som gjør, ei heller strever muslimer som ønsker å følge profetens eksempel opp mot slike ting som ideal. Kort fortalt, vårt ideal er profeten, men vi er ikke bundet av SIANs løgnaktige fremstilling av Ham eller vår religion.

Litt senere i debatten ble innvandring av muslimer gjort om til folkemord på etniske europeere, og også dratt inn for å ta det opp i vår tid. Alt dette samtidig som Thorsen var opptatt av å fortelle at han ikke brydde seg om rase, men det var viktig for ham å påpeke at altså Hadia Tajik eller hennes barn ikke er etnisk norske.

Det er veldig typisk for slike grupperinger at man glir raskt gjennom de ovennevnte momentene, groomingskandalen i Storbritannia, forbrytelser i Danmark, og altså «gode muslimer» her i landet som må deporteres fra Norge eller interneres på livstid.

I en liste over slike ble undertegnede nevnt sammen med Mullah Krekar, som vel er internert i Italia, men også fredelige anstendige mennesker i Norge som mine to gode venner Basim Ghozlan og Lena Larsen. På spørsmål om hvor disse skulle deporteres til ble Thorsen rådvill, og fullstendig avkledd.

Men en sitter jo med noen tanker om det virkelig er dette ytringsfriheten dreier seg om? Grovt sjikanerende og ærekrenkende utsagn!

På en måte veldig greit, det viser hvorfor det var riktig av NRK å velge å ikke gi høyreekstremister en scene tidligere. Jeg mener selv at det kanskje bør inspirere statskanalen til å tenke lenge og nøye gjennom før de slipper dem til igjen.

Det SIAN argumenterer med er altså interneringsleire og deportasjoner av uønskede elementer fra samfunnet. Altså, de facto etnisk rensing. Men programmet avslørte også noen andre utfordringer.

En forsker, Lars Erik Berntzen (ved UiB og C-Rex), deltok i programmet og ble bedt om å plassere SIAN i det politiske landskapet. Han presenterte grupperingen som «høyreradikal» og ikke «høyreekstrem» fordi de ikke bruker vold.

Nå er det ulike definisjoner som ligger til grunn her, men det er et problem. Voldsdefinisjonen. Ja, SIAN vil neppe angripe noen, eller la meg korrigere meg selv, i enkelte tilfeller har SIAN faktisk angrepet motdemonstranter også. Sett helt bort fra det, så er det noen utfordringer likevel.

Men ja, jeg er ikke så bekymret for at Thorsen eller noen andre av folkene rundt ham skal prøve å slå meg ned. Jeg er bekymret for hva de inspirerer andre til å gjøre, og hva slags dehumaniserende retorikk vi i stadig større grad tillater under ytringsfrihetens fane.

Når vi snakker om ytringsfrihet, i samme studio befant det seg flere. Både en justisminister, og en tidligere finansminister som var den som dro opp begrepet «snikislamisering» i sin tid.

Ingen av dem følte på et behov for å bruke sin ytringsfrihet til å si noe om hatbudskapet fra SIAN. Det er faktisk et problem.

Frp-sjefen syntes sågar at det var viktig etter denne seansen å verbalt markere større skille mellom eget ståsted og partiet Rødt, enn mellom seg selv og islam og muslimhaterne, og rasistene, i SIAN.

Så langt har vi altså hatt to terrorangrep i Norge med rotfeste i den samme hatefulle ideologien vi fikk presentert på Debatten. Den ene mot et politisk ungdomsparti, og det andre mot en moske.

Jeg føler meg nesten litt nødt til å spørre, er det kanskje slik at storsamfunnet er villig til å tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dem selv?