Myanmar ved et veiskille
Helgens valg i Myanmar blir omtalt som det første frie valget siden 1990, men et fullt ut fritt og demokratisk valg var det ikke. Utviklingen de neste ukene og månedene vil gi oss en pekepinn om hvor Myanmar er på vei.
Optimismen har vært høy på Myanmars vegne etter at militærjuntaen i 2011 innførte demokratiske og økonomiske reformer. Optimismen har vært altfor høy, på grensen til det naive, mener kritikerne som har manet til realisme og minnet om at det fremdeles er en lang vei å gå, selv om generalene har hengt fra seg uniformene og tatt på seg dress.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Myanmars mektige militære ledere holder fremdeles hendene fast på rattet. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at Grunnloven gir de militære rett til å utnevne en firedel av representantene i nasjonalforsamlingen og vetorett ved grunnlovsendringer. De militære har også beholdt kontrollen over viktige departementer.
Grunnlovens underlige passus om at man ikke kan bli president hvis man er gift med, eller i nær slekt med, personer med utenlandsk statsborgerskap, tolkes som en særregel laget ene og alene for å hindre at Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi kan bli landets øverste leder. Men om «The Lady» ikke blir president, ligger alt an til at hun får stor makt. Hun presiserte nylig at det er hun som kommer til å styre Myanmar, hvis partiet hennes, NLD, vinner valget.
Atskillig verre er det for Shwe Maung som har vært innvalgt i parlamentet fra det muslimske rohingya-folket. Hundretusener av rohingyaer er blitt fratatt sine midlertidige ID-kort og har mistet retten til å stemme og stille til valg. Dette rammet også Schwe, som Dagen møtte i Yangon i vår.
Et annet illevarslende og særdeles udemokratisk trekk er den voksende nasjonalistiske buddist-bevegelsen som bidrar til å gjøre livet svært vanskelig for landets etniske og religiøse minoriteter, inkludert de kristne. Landets myndigheter har møtt denne nasjonalistiske bevegelsen med en unnfallenhet som levner dem lite ære.
Det må også nevnes at åtte millioner innbyggere faktisk ikke fikk stemme i helgen, fordi valget ble avlyst i to av de mest folkerike delstatene, der det nå pågår direkte krigshandlinger mellom opprørsgrupper og regjeringshæren.
Det er svært viktig at det internasjonale forventningspresset mot Myanmar holdes oppe i årene som kommer. At en rekke vestlige land nå har gjort store investeringer i landet, må ikke friste til å slakke på kravene.
Det er blant annet viktig at Norge opprettholder støtten til opposisjonen og uavhengige medier. Og det er ikke minst viktig å vise solidaritet med de etniske og religiøse minoritetene. Her ligger det også et stort ansvar på Aung San Suu Kyi, som er blitt beskyldt for å ta for store hensyn til flertallsbefolkningen, burmanerne, på bekostning av minoritetene.
Folket i Myanmar har lidd i årtier under generalenes brutale diktatur. Deler av folket lider fremdeles under grove menneskerettighetsbrudd. Det er ikke fullt demokrati i Myanmar før denne lidelsen tar slutt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
