Et ikke-demokratisk valg
Når valglokalene i Myanmar åpner søndag, er det ikke sikkert Brang Shawng går for å stemme.
Han trodde demokrati hadde kommet til landet sitt i 2012. Det var før den burmesiske hæren drepte hans 14 år gamle datter. Det var før han skrev et brev til presidenten og ba om en etterforskning av drapet på datteren hans. Det var før han selv ble arrestert for falske anklager mot de militære. Det var før han selv ble dømt til å enten tilbringe et halvt år i fengsel eller betale en bot for denne forbrytelsen.
Brang Sh a wng tilhører folkegruppen kachin i nordlige Myanmar. Der har militærstyret aldri sluttet. I stedet er de anklaget for stadige menneskerettighetsbrudd, som voldtekt, tvangsarbeid, uvilkårlige drap og arrestasjoner, samt forvisningen av flere titusen sivile.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den dagen Brang Shawngs datter ble drept kom 80 soldater inn i landsbyen hans. Der slo de Brang Shawng og de 50 andre mennene i landsbyen sanseløse, de sprengte miner, og utløste mange skudd. Et av dem traff datteren hans.
LES: Ingen muslimer på valglistene til Suu Kyis parti
«Jeg forstår ikke hvorfor hæren skyter oss i stedet for å beskytte oss,» sa Brang Shawng. «Hvem kan vi nå stole på?» Etter å ha møtt opp mer enn 55 ganger i rettsaken mot ham, forstår han nå at han heller ikke kan stole på domstolene i landet sitt.
I delstaten Rakhine satt en ung rohingya-kvinne som heter Rohanna for noen uker siden. Hun hadde nettopp født en sønn som døde bare tre dager etter fødselen. Hun var syk og hadde blødninger og gikk til den nærmeste sykestuen for å få hjelp. Der fikk hun høre at en lege ikke ville komme før om 45 dager. Rohanna tilhører en muslimsk folkegruppe, rohingya, som hovedsakelig bor i vestlige Myanmar.
Ifølge Yale University Law School er det sterke tegn på at myndighetene i Myanmar har til hensikt å utrydde folkegruppen. I en flyktningleir som ofte blir beskrevet som verdens største utendørsfengsel oppholder 140 000 rohingyaer seg. De har ikke valgt å bosette seg der, men har blitt tvunget fra sine landsbyer og hjem. I leiren er forholdene skrekkelige. Det er mangel på mat. Det finnes nesten ikke tilgang på helsevesen. Barna får ikke forlate leiren for å gå på skole, de voksne kan ikke arbeide.
Når valglokalene åpner i Myanmar søndag, er det ikke et fritt og demokratisk valg. De egentlige seierherrene har allerede blitt valgt. De bærer uniformer og har på seg medaljer og stjerner. De er medlemmene av den burmesiske hæren.
Det er faktisk slik at samme hvem som vinner valget, så har de militære likevel kontroll og innflytelse i alle områder i samfunnet. Det er de som kommer til å ha den reelle makten i landet.
Valgets vinnere kommer ikke til å kunne kontrollere hæren, og det vil derfor fortsatt være fritt fram for dem om de fortsatt ønsker å angripe de etniske minoritetene, bruke voldtekt som våpen, eller om de vil arrestere noen de mener er kritiske til systemet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Rohanna vil ikke kunne stemme ved valget, for myndighetene har fratatt henne og de én million andre rohingyaer i landet statsborgerskapet sitt. Om Brang Shwang hadde ønsket å stemme, er det usikkert om han hadde fått muligheten. Over ti millioner av landets innbyggere, spesielt i de etniske områdene, får ikke stemme.
Så når vi i Norge hører at det er stor framgang for demokratiet i Myanmar for tiden, så la oss ikke glemme Rohanna eller Brang Shwang. De opplever at styresmaktene som Norge ivrer for å samarbeide med, gjør sitt beste for å slukke håpet deres om et bedre liv.
