Mulighetene vi ikke må glemme
Det er viktig å minne hverandre om mulighetene som består til tross for avkristningen.
Fra sin nye posisjon bak taxirattet fortalte den pensjonerte presten Egil Johannes Reindal noe viktig i Dagen på fredag.
Les artikkelen:Tro i en drosje
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med eksempelets makt viser han hva det kan bety å «kjøpe den laglige tid», som Bibelen lærer oss. Den tidligere misjonæren Reindal snakker med alle passasjerer som er interessert i å prate. Noen ganger nevner han også at han er prest. I visse tilfeller har det åpnet for samtaler som Reindal tror har vært fruktbare.
Les også:Kunstig skille mellom forkynnelse og bistand
Det tror vi er en rimelig antakelse. Mange mennesker er takknemlige for å møte et medmenneske som ser dem og vil lytte til dem. Selv om de fleste av oss ikke er drosjesjåfører, kan vi lære noe av holdningen til Reindal. Vi kan være oppmerksomme på mennesker rundt oss. Det kan gi anledning til å vise omsorg. Og det kan gi naturlige sjanser til å dele det som er det dypeste og sterkeste vi har fått: Guds kjærlighet gjennom budskapet om Jesus.
Urokkelig håp
Selv hvor mye vi måtte ha å bekymre oss over, har den troende kristne et urokkelig håp. Det gjelder både oss selv og alle som vil ta imot det. Og det gjelder uansett omstendigheter i både verden og vårt personlige liv.
Ber norske menigheter komme seg ut
Det er ingen stor kunst å skildre samfunnsutviklingen i dystre farger sett fra et klassisk kristent ståsted. Kunnskapen om den kristne tro og ærefrykten for Gud synes å være vikende på bred front. Symptomene viser seg i samfunnet, men slår også inn i kirker og kristne fellesskap. Interessen for å bøye seg for Guds vilje, slik den er åpenbart for oss i Bibelen og er blitt forstått gjennom kirkens historie, avtar.
Frimodigheten til å gjøre opprør mot Skaperen og bygge på menneskelige tanker og følelser, tiltar. Dette er grunntrekk ved det vi kaller avkristning eller sekularisering. Mennesket setter seg selv i sentrum og forsøker å skyve Gud unna. Det gjelder i alle fall hvis man snakker om Herren som er over alle, og som enhver av oss skal gjøre regnskap for.
Disse prosessene foregår ikke bare i vårt land, men i hele det tradisjonelt kristne Vesten. Glisne kirkebenker, sviktende lederrekruttering, uklar forkynnelse, indre konflikter, lunken åndelig iver og forlegenhet på evangeliets vegne er typiske interne kirkelige problemer i en slik fase.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I samfunnet går aggressive sekularister og selvutslettende relativister hardt til verks. De vil bli kvitt mest mulig som kan minne oss om våre dypeste kulturelle og åndelige røtter, nemlig det som har med kristendommen å gjøre.
Tar grep for å bekjempe frafallet
Vi skal vokte oss for å skjønnmale fortiden. Det er gjort mye urett og uklokt i kristendommens navn, også i vårt land. Samtidig er vi overbevist om at kampen for å svekke det kristne fundamentet i samfunnet og Guds ords autoritet i kirkene, utarmer oss kulturelt og åndelig. Når man er vitne til dette, er det lett å bli både trist og motløs.
Da er det desto viktigere at vi minner hverandre om mulighetene som består. Ingen andre enn vi selv kan hindre oss fra å søke Gud i bønnen, Bibelen og det kristne fellesskapet. Ingen kan avskjære oss fra å tjene Gud og våre medmennesker. Og ingen kan fravriste oss håpet vi har fått gjennom Jesu liv, død og oppstandelse. Det har de fleste av oss også mange ubrukte muligheter til å dele det med andre. Behovet for kristne som ser og griper disse mulighetene, er større enn noen gang.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
