Tro i en drosje

Bak rattet i en stor bergenstaxi sitter en misjonær. – Jeg prater med alle. I blant forteller jeg at jeg er prest, 
sier Egil Johannes Reindal (68).

Kledd i uniform med Bergen Taxis logo på brystet spaserer Egil Johannes Reindal inn på Friele kaffebar på jernbanestasjonen i Bergen.

Den pensjonerte høgskolelektoren vedNLA Høgskolen iBergen er utdannet prest. Han har også flere perioder somKamerun-misjonær bak seg. Skjønt Kamerun er ikke mer bak ham enn at han stadig vekk besøker landet for å undervise lokale evangelister.

Andaktsbok

Nå er Reindal aktuell som ansvarlig for at Barnas andaktsbok av Einar Emanuel Lyngar fra 1952 er kommet ut i revidert og utvidet utgave. Det skjer påVentura forlag under navnet «Fortell dem».

– Boka var for god til å gå i glemmeboken, sier Reindal til Dagen. Selv har han brukt andaktsboken for alle sine sju barn.

I forordet forteller han at en bekymring hadde vokst frem i ham: «Hvor mye av troens fundament og tilfang vil mine barnebarn få med seg? Vil de være bevart i en sann tro til det evige liv?»

Reindal har parkert maxitaxien utenfor jernbanen. Han kommer rett fra Flesland lufthavn som er et av stedene der det kan være et stort transportbehov på en søndags morgen.

Han vil arbeide selv om han har nådd pensjonsalder.

– Solveig har en del tid i jobb fremdeles, sier Reindal, som ble enkemann i 1989. Solveig Reindal, som han giftet seg med i 1992, er professor ved NLA og 11 år yngre enn ham.

Prest

– Jeg kjørte drosje i studietiden iOslo. Derfor tenkte jeg nå: Ja, ja, kanskje skal jeg kjøre litt drosje i Bergen i pensjonstiden, smiler han. – I drosjen snakker jeg med folk. I blant spør de hva jeg har drevet på med tidligere, og da forteller jeg at jeg er prest. Da har det åpnet seg for samtaler som jeg tror har vært fruktbare. Det skjer ikke ofte, men noen ganger, presiserer han.

Stort sett tar Egil Johannes Reindal to vakter i uka for Bergen Taxi.

– Jeg prater med alle. Hvis noen ønsker å prate merker du det fort. Hvis noen sitter stille og jobber med ting, så får de selvfølgelig gjøre det. Det er de som leier drosjen som skal få det som de vil. Men noen ganger merker du at folk er interessert i å snakke.

Reindal avslår å gjenfortelle noe fra samtalene av hensyn til taushetsplikten, men sier det har skjedd at enkelte er blitt veldig glade for å høre at han er prest av utdannelse.

– «Er du virkelig prest? Det er akkurat det jeg trenger nå. Kan jeg snakke med deg», var det en kunde som spurte. «Snakk alt du vil, svarte jeg», forteller han.

Kall

Misjon er noe som har fulgt Reindal gjennom hele livet. Faren arbeidet iDen Indre Sjømannsmisjon i en årrekke og det var stadig misjonærer på besøk i hjemmet i Lyngen i Troms.

– Å bringe ut evangeliet var en viktig sak.

Selv fikk Reindal en opplevelse av at Gud ba ham bli misjonær da han var rundt 12 år. Han lovet Vårherre å reise ut.

Da han, flere år etter, som teologistudent ble spurt om hva han skulle bli, svarte han at han kunne bli skoleungdomsprest, misjonær eller sokneprest.

Han er blitt alt sammen. Etter tur.

En telefon fra Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag førte til at teologen reiste nordover som skoleungdomsprest. Etter noen år iFinnmark ble han utfordret til å ta samme stilling i Kamerun.

– I utgangspunktet opplevde jeg at Kamerun var ferdig som misjonsland. Jeg tenkte at de måtte kunne klare seg selv etter 60 år med misjonærer, men det viste seg å være galt tenkt.

Bønnevaker

I 1982 var Egil Johannes Reindal og familien likevel på vei tilVest-Afrika.

– Vi gikk fra ekstreme 46 minus i Finnmark til 46 pluss i Kamerun, ler teologen.

Skoler og universitet i provinshovedstaden Ngaoundere og i Adamaoua-provinsen skulle bli viktige arbeidssteder for ham. Han ble imponert over de unge som arrangerte bønnevaker og bønnesamlinger tidlig om morgenen.

– De hadde en betydelig vilje til å gå ut og evangelisere, sier Reindal, som besøkte de kristne lagene, startet nye lag, drev med ledertrening og organiserte leir- og weekend-arbeid.

Alpha

Han forteller med glede om kirkevekst i studentarbeidet ved universitetet i Ngaoundere som i 2008 resulterte i at en kirke som huser 1700 studenter ble innviet.

Han startet også opp Alphaarbeid blant studentene i den siste toårsperioden sin i Kamerun. Alpha er et introduksjonskurs til den kristne tro.

– Det har tatt helt av, rett og slett. Det var en gudgitt tanke, sier Reindal. ettertenksomt.

Mange av studentene som gikk kursene engasjerte seg i Alpha selv eller tok del i evangelisering. Via studentene ble Alphakurset også spredt til flere naboland.

I dag teller menigheten 1500 studenter.

Problematisk 
dåpspraksis

Innimellom to av oppholdene i Kamerun var Egil Johannes Reindal sokneprest i Sannidal iTelemark.

Han har sørget mye over utviklingen iDen norske kirke. Kirkens dåpspraksis ble også vanskelig for den tidligere misjonæren.

– De aller fleste kirker i verden vil stille visse betingelser for dåp, sier han, og reiser seg for å gjøre seg klar til å kjøre til Frikirken i Bergen. Der skal han parkere maxitaxien, for til gudstjeneste vil han, selv om han kjører drosje på en søndag.