Misjon midt i flyktningstrømmen

Kirker i Syrias naboland har sett 
hva som kan skje når kristne bretter opp ermene og gjør det de kan for å hjelpe mennesker på flukt.

Alle skulle få oppleve å sitte i en kirke full av muslimer. Hvem skulle trodd at den slags gikk an for noen tiår siden, da det fremdeles var en etablert sannhet at muslimer nesten aldri skiftet tro. Misjon i muslimske områder var noe av det tyngste en kunne gi seg i kast med.

Så satt jeg altså der, i en kirke i Libanon, omgitt av flyktninger på alle kanter. Blant syriske menn med muslimsk bakgrunn og fargerike hijab-damer. Noen var konvertitter. Noen var søkende. Og noen var invitert med for første gang denne søndagen, og visste ikke helt hva de gikk til. Selv trodde jeg knapt mine egne øyne.

Denne helgen står for mange i misjonens tegn. I Oslo arrangererNLM Ung Frontline, Nord-Europas største misjonskonferanse for ungdom.I Stockholm håper man å samle flere tusen deltakere til et fotballstadion til Awakening Europe. Begge konferansene har Europa-misjon som mål. På Frontline vil de dessuten rette en særlig oppmerksomhet mot den store misjonsutfordringen som flyktningstrømmen innebærer.

En rekke medier har de siste månedene rapportert ommuslimer på flukt som kommer til tro i Europa. Britiske The Guardian skrev om massedåp i Tyskland og beskrev det som en trend at muslimer søker til kirkene etter å ha flyktet fra krig, undertrykkelse og økonomisk nød.I Danmark forlater muslimske asylsøkere sin tro i et hittil ukjent omfang.Folkekirkens Asylsamarbejde melder om over 500 døpte konvertitter hittil i år.

I Libanon snakket kirkeledere om at de akkurat nå opplevde et mulighetenes vindu. At de har en historisk sjanse til å fortelle syrere på flukt de gode nyhetene om Jesus. De håpet dessuten å få være til hjelp for Europa, for de tror at våre kirker vil ha nytte av å lære av deres erfaringer.

Kirkene i Syrias naboland kjenner kulturen flyktningene kommer fra, de vet hvordan en kan formidle evangeliet på en måte som gir mening, og hvilken oppfølging ferske konvertitter trenger for å vokse og bli grunnfestet i troen. Dessuten har mange interessante erfaringer fra kontekstuell misjon, om hvordan kristne med muslimsk bakgrunn kan fungere i den konteksten de kommer fra, uten at det trenger å bli brudd med familie og lokalsamfunn.

Men de vet også så altfor vel hvilke utfordringer muslimer som skifter tro kan komme til å møte, i form av ensomhet, ekskludering, press og forfølgelse. Nettopp dette er tema når det arrangeres fakkeltog for forfulgte kristne i ni norske byer de neste ukene. Da settes det fokus på retten til å skifte tro, konvertittenes store utfordringer og vårt ansvar som kristne i møte med dem.

Når kirker i Syrias naboland tror Europa har noe å lære av dem, handler det ikke minst om inspirasjon. De har sett hva som kan skje når kristne bretter opp ermene og gjør det de kan for å hjelpe mennesker på flukt. Selvsagt ikke i form av aggressiv misjonering blant sårbare mennesker, men fordi vi Bibelen kaller oss særlig til å hjelpe enker, farløse, fanger og fremmede.

«Muslimer kommer til kirkene for å få hjelp. Men så blir de værende», sa en kirkeleder jeg snakket med. «Når flyktningene møtes av mennesker som viser praktisk kjærlighet, som lytter til dem og ber for behovene deres, føler de Guds kjærlighet. Da åpnes hjertene, og vi får anledning til å dele troen», sa en annen.

Er vi klar for å ta i mot rådene fra kristne i Midtøsten om hvordan vi kan møte søkende muslimer? Er vi klar til å brette opp ermene og gjøre en innsats for flyktningene, slik kirker i Libanon, Jordan, Tyrkia og Nord-Irak – for ikke å glemme Hellas og Italia - gjør? Er vi klar for å være lys og salt midt i flyktningstrømmen?

Tallet på flyktninger til Norge ble ikke så stort som forventet.UDI tror det vil komme 3.550 asylsøkere hit til sammen i år. Men som Urix på NRK viste onsdag kveld, har flyktningstrømmen til Europa på ingen måte stoppet opp. Mange flere enn før tar den ekstremt farlige ruta over Middelhavet til Italia.

Hva tenker vi når vi hører at 3.800 migranter har druknet i Middelhavet hittil i år? At tusener lever i dyp nød i Tyrkia, Hellas og Italia? Klarer vi å se menneskene bak tallene og erkjenne at også disse er skapt i Guds bilde og er høyt elsket av ham? Flyktningkrisen er ikke over. Den er bare ikke så akutt her hos oss lenger.