Minnes møter med kristne bak muren

Kommende søndag er det 25 år siden Berlinmuren falt. Flere norske kristenledere mottok sterke inntrykk fra trossøsken som levde i Øst–Europa under kommunismen.

To venner rusler sammen langs østsiden av Berlinmuren en dag i 1984. Den ene er en østtysk kristen. Den andre er daværende rektor Karl Johan Hallaråker ved det som nå heter Bildøy Bibelskole. Grensevaktene legger ikke skjul på at de følger nøye med de spaserende.

– Hvordan opplever du det når du går her innestengt, mens foreldrene og søskenene dine lever i frihet i vest? spør Hallaråker.

Vennen stopper og ser ham i øynene.

– Det er bare vi her i øst som bekjenner troen, sier han.

Svaret har Hallaråker aldri glemt.

– Da føler du at du står på hellig grunn, sier 70–åringen som senere ble generalsekretær i Indremisjonsforbundet og har hatt en rekke verv i kristenliv og samfunn. Noe av det som har betydd mest for ham i dette arbeidet, er kontakten han fikk knytte med indremisjonsbevegelsen Evangelischer Gnadauer Gemeinschaftsverband i det daværende DDR.

– Skal jeg se for meg en helstøpt kristen, tenker jeg på noen av de østtyske kristne jeg møtte, forteller Hallaråker.

Han legger til at selv om friheten var relativt stor for kristne i DDR, levde de under mye kontroll og med mange angivere. Ved selvsyn fikk observere at dette var ydmykende.

Tilpasset biler

Delingen av Europa etter andre verdenskrig fikk konsekvenser på mange områder, også for kirkene. En som ble svært engasjert i dette arbeidet var nederlenderen som er blitt kjent som Broder Andreas. Det fulle navnet er Andrew van der Bijl. Han grunnla organisasjonen Åpne Dører allerede i 1955. Blant dem som lot seg inspirere av budskapet hans, var Ole Lilleheim.

18 år gammel hørte sunnmøringen Broder Andreas tale under en misjonskonferanse for ungdom i Grimstad i 1974. På utfordring fra nederlenderen opplevde han at Gud kalte ham til å gi livet sitt i kristen tjeneste. Fire år senere fikk Lilleheim høre om en hemmelig gruppe nordmenn med base i Østerrike som smuglet bibler inn i Øst–Europa. Påsken 1978 reiste han på den første turen bak jernteppet, med en spesialtilpasset bil fullstappet av bibler og kristen litteratur. Året etter reiste han og kona som nygifte på bryllupsreise til Romania, DDR og Polen. Igjen var bilen lastet med bibler. De opplevde at dette var svært meningsfullt.

– Vi sa oss villige til å jobbe med dette på fulltid, forteller Lilleheim, som nå har 35 års fartstid i organisasjonen.

Han hadde utdannet seg til biltekniker, og det kom godt med i arbeidet med å tilpasse systembilene som ble brukt i arbeidet.

Skarpladde våpen

Virksomheten ble finansiert av det som i dag heter Stefanusalliansen, men som ble stiftet som Misjon bak Jernteppet i 1967. Lønn fikk de imidlertid ikke, så de entusiastiske ungdommene måtte dermed skaffe seg midler til livsopphold på andre måter. Med tiden ble ungdomsgruppen i Wien mer selvstendig, og etter hvert ble den utgangspunktet for at Åpne Dører fikk sin egen avdeling i Norge i 1983. I mellomtiden hadde de gjort seg erfaringer med Øst–Europa som var tankevekkende.

– Vi levde fritt og hadde det veldig bra i Vesten. På grensen til Øst–Europa opplevde du at vakter hadde skarpladde gevær. Vi fikk spørsmål om vi hadde våpen, pornografi eller bibler, forteller Lilleheim. Han er vant med at folk smiler når de hører den sammensetningen av forbudte artikler.

– Jeg hadde aldri den sammensetningen, så jeg svarte nei, sier han.

Fengslet predikant

En av nordmennene som sto sentralt i Wien–gruppen, var Dagens nåværende Jerusalem-korrespondent John Solsvik. Også han hadde blitt berørt av å lytte til Broder Andreas under hans norgesbesøk. I 1975 dro Solsvik på sin første tur til Øst–Europa, sammen med to andre.

– Det gjorde sterkt inntrykk å møte de kristne, særlig i Ungarn. De var så frimodige og offensive. Vi var med på husmøte, og det kom ganske bra med folk, sier Solsvik.

Sammen med familien ble han boende i Wien fra 1976 til 1981. I løpet av disse årene ble det svært mange besøk til østblokkland. Noen av personene han møtte, har han aldri glemt.

– I Romania møtte vi kristne som hadde vært i fengsel. En av dem hadde sittet inne i 17 år. Han var en av de flotteste forkynnerne innenfor Den rumensk–ortodokse kirken. Det formelig lyste av ham, og det var en stor opplevelse å møte ham, sier Solsvik.

Samfunn i ulage

Vanstyre, falleferdige hus, korrupsjon og slett arbeidsmoral var knapt mulig å overse på reise i de kommunistiske landene.

– Da jernteppet falt, opplevde jeg det som et direkte under fra Gud. En ting var at det kunne skje i ett av landene, men det virket utenkelig at det skulle skje i alle, sier Solsvik.

Tause i ettertid

Ole Lilleheim syntes det var utrolig å være vitne til at trailere med bibler kunne kjøre uhindret inn i Øst–Europa etter Berlinmurens fall. Samtidig tror han i etterpåklokskapens lys at Åpne Dører, som trakk seg relativt raskt ut etter at jernteppet falt, burde ventet lenger med å gjøre dette. Han viser til et utsagn han hørte fra en rumensk kristenleder.

– 95 prosent av de kristne som ble utsatt for forfølgelse, besto prøven. Men 95 prosent av de kristne som møtte materialismen, falt, sa han. Mange av lederne vi hadde jobbet sammen med, begynte med business i stedet. I tillegg kom det inn mye ny karismatikk og usunn lære, sier Lilleheim.

Ved senere besøk i Øst–Europa har han forundret kunnet registrere at unge kristne er ukjent med kirkenes kår under kommunismen. Noe liknende har han opplevd i Kina.

– Mange har vært så hardt plaget at de ikke klarte å fortelle om det, sier han.