Ekstremismens århundre
To av historiens mest menneskefiendtlige ideologier fikk feste i hjertet av Europa som et resultat av 1. Verdenskrig.
Krigsutbruddet i august 1914 var starten på et hendelsesforløp som ikke ble avsluttet før Berlin-murens fall over 75 år senere.
Statsoverhoder og regjeringssjefer fra mange land samlet seg 4. august i den belgiske byen Liege for å markere 100-årsdagen for utbruddet av Første verdenskrig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sommeren 1914 hadde en europeisk storkrig ligget i luften siden skuddene i Sarajevo 28. juni. Gjennom allianser og traktatforpliktelser ble de ulike stormaktene en etter en virvlet inn i det som i utgangspunktet hadde vært en begrenset konflikt på Balkan.
4. august 1914 erklærte Storbritannia krig mot Tyskland og Østerike-Ungarn. Da hadde tyske styrker nettopp marsjert inn i Belgia som et ledd i en større invasjon av Frankrike. Storbritannia hadde garantert for Belgias uavhengighet. Dermed var historiens til da blodigste krig et faktum.
I løpet av de neste fire årene døde ti millioner mennesker på slagmarken. Størstedelen av tapene kom i den forferdelige stillingskrigen i skyttergravene på den belgiske og franske landsbygda. Hundretusenvis av unge gutter og menn ble ofret for noen få kvadratmeters fremgang på slagmarken. Da freden endelig kom i november 1918, ble europakartet endret for alltid.
I Tyskland og Russland sådde krigen kimen til nye og enda blodigere konflikter. To av historiens mest menneskefiendtlige ideologier fikk feste i hjertet av Europa som et resultat av Første Verdenskrig.
Den ydmykende Versailles-avtalen som ble påført Tyskland i 1919 skulle vise seg å bli ekstremt kostbar. Ikke bare for tyskerne som ble idømt skadeerstatninger som kastet landet ut i hyperinflasjon og politisk uro. Destabiliseringen av Tyskland banet også veien for nazismens og dens fører som bare få år senere skulle bli hele Europas svøpe.
I Russland førte krigen til at det allerede svekkede tsar-regimet brøt helt sammen i 1917. Kommunistene utnyttet kaoset til å tilrane seg makten. Det gamle tsarriket ble omskapt til en union av sosialistiske sovjetrepublikker. Diktatorene Lenin og deretter Stalin myrdet millioner av sine egne borgere og slapp løs et terrorvelde som i bestialitet kun kan måle seg med Adolf Hitlers regime i Tyskland.
Kommunistenes maktvelde ble etter Andre verdenskrig utvidet til å omfatte store deler av Øst- og Sentral-Europa. Samtidig startet den kalde krigen mellom det frie Vesten og Sovjetunionen, begge med våpen grusomme nok til å utslette verden slik vi kjenner den i dag.
De kommunistene som tok makten i Russland under Første verdenskrig, skulle komme til å beholde den i trekvart århundre. Men 9. november 1989 var det slutt. Da falt Berlin-muren og kommunismens grep over både Øst-Europa og sovjetstatene var historie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det århundret vi har lagt bak oss kalles med rette for «ekstremismens århundre».
Men det hele startet for hundre år siden på jordene utenfor Liege.
