Min nøysomme mor
Hun het Anne Martine Valborg.
Familien kom fra Vendsyssel syd for Skagen. Hun drømte om å bli lærerinne, men det var det ikke råd til, så hun fikk plass i huset i Haslev hvor hun traff min far som gikk på håndverkerskole. Da han ble arbeidsløs under krisen i trettiårene, åpnet mor butikk. Snart drev de kolonialbutikken sammen.
Det var far som bestemte, men mor som drømte drømmer. Hun lærte oss gudsfrykt med nøysomhet – og støttet oss når vi drømte om å komme videre i livet. Det ble til gymnas og studier, bifalt av far og oppmuntret av mor. De slet seg opp i butikken for vår skyld. Og så viste hun oss veien til tro og tjeneste, somme tider litt mer sentimentalt enn jeg likte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når sant skal sies, så liker jeg ikke Morsdag; det ble for mye følelser og blomster. Da jeg skulle giftes, forlangte jeg at vi aldri skulle feire hverken mors- eller farsdag.
Hennes familie og hennes far, min morfar Mikkel, hørte hjemme i vekkelsen innen indremisjon.Den arv ga hun videre slik at kallet til omvendelse og etterfølgelse ble grunnfjellet i mitt liv.
Her lå også en viktig årsak til at min kone og jeg meldte oss til misjonærtjeneste. Mor gråt da vi dro til Etiopia, men var trofast i forbønn og givertjeneste inntil hun gikk hjem til Herren.
TILBAKE TIL:Derfor elsker vi mor
LES OGSÅ:Min omsorgsfulle mor
