Min praktiske mor
Hun er godheten selv!
Da jeg var 26 år gammel, fikk jeg en kraftig utmattelsesreaksjon. Nattesøvnen forsvant, pusten ble tung og angsten grep taket. Jeg måtte avbryte teologistudier, engasjerte verv og deltidsjobber for å flytte til mitt barndomshjem. Det tok meg seks måneder å jobbe meg tilbake til en fungerende hverdag; uten mamma vet jeg ikke hvor lang tid dette ville tatt.
Hun er godheten selv! Dag etter dag kom hun med oppmuntringer, trøst, gode råd, middag, gåturer, beroligende ord, heia-rop, omsorg, klemmer og pusteøvelser når panikken slo til.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun tok seg fri fra jobb og flyttet inn i min leilighet i noen dager når jeg skulle forsøke meg tilbake. Mens jeg – fortsatt hyperventilerende – var på undervisning, vasket hun alle bøkene i bokhylla mi og skrubbet komfyren, i tillegg til en «vanlig» julerengjøring.
I en tid hvor det er politisk ukorrekt å knytte spesifikke egenskaper til mor og far, vil jeg løfte frem de egenskaper mange av oss forbinder med mor – nemlig den klare, men omsorgsfulle lederen av hjemmebanen (ofte også bortebanen), den som er tilstede når man trenger noen å snakke med og den som – befriende partisk – står opp for en når man blir dårlig behandlet.
På samme tid som relasjonen endres når man blir voksen, vil hun alltid være den som representerer varmen, godheten og ømheten i møte med en utrygg virkelighet. Jeg vil aldri glemme halvåret hvor disse fantastiske egenskapene ble konkretisert. Bedre enn en coach eller psykolog – bare slik mamma kan gjøre det.
TILBAKE TIL:Derfor elsker vi mor
LES:Min varme mor
LES OGSÅ:Min nøysomme mor
