Menigheter som planter nytt har større vekst

En omfattende undersøkelse fra USA forklarer hva som skal til for at en nyplantet menighet vokser.

Sekulariseringen i Europa fører til at færre går i kirken, som igjen gjør at en rekke kirkesamfunn mister medlemmer.

LES:Sender 21 menighetsplantere til New York

Men hva skal til for at menighetene kan snu den negative trenden?

– Erfaringen viser at den eneste måten å snu den negative utviklingen på er å plante nye menigheter, sier lederen av menighetsplantingsnettverket Dawn, Øivind Augland.

Han har nettopp lest den ferske rapporten om menighetsplanting i USA. Påstanden om at menighetsplanting kan redde stagnasjon i trossamfunnene bekreftes til dels i funnene.

– Menighetsplanting ser ut til å bli stadig viktigere i amerikansk kirkeliv. Det fører til at flere blir nådd med evangeliet, sier Augland.

Drøyt 800 menigheter, som er plantet siden 2007, er med i den kvantitative undersøkelsen. Rapporten «The state of Church planting in the U.S.» omfatter 17 kirkesamfunn og respondentene har svart på en nettundersøkelse.

Viktige fakta

Her er noen viktige fakta fra undersøkelsen:

– Fire år etter at en ny menighet er plantet samler den 70 besøkere hver uke.

– En av tre nyplantede menigheter har en majoritet av kirkefremmede.

– De menighetene som planter en ny menighet i løpet av de første fem årene opplever enda større vekst enn de som ikke gjør det.

– Nesten alle former for evangelisering fører til kirkevekst. De menighetene som tar i bruk for eksempel flyers, husbesøk eller podcast vokser mer enn de som ikke gjør det.

– De fleste menighetsplanterne i USA har høyere utdanning, og kommer fra middelklassen.

– De menighetene som gir lønn til en menighetsplanter, eller pastor i en nyplantet menighet, vokser mer enn de som ikke gjør det.

– De fleste menigheter plantes i områder der det allerede fins mange menigheter.

Multiplikasjon

Amerikanere har tettere bånd til kirkeliv enn nordmenn, og lederkulturen i det amerikanske samfunnet er mer toppstyrt enn i Norge. Likevel ser Augland mye interessant og viktig i funnene.

– Jeg tror vi har noe å lære av denne rapporten. Det viktigste er at menighetsplanting fører til kirkevekst. Vi ser det i Europa så vel som i USA. De trossamfunnene og organisasjonene som planter nye menigheter snur den negative utviklingen, sier Augland.

Han synes dessuten det er interessant å lese at de menighetene som har en større visjon enn bare å plante én menighet, vokser mer.

– Dette er et svært viktig funn. Ledere som har en større visjon enn sin egen menighet vokser mer.

– Men er det ikke krevende å plante en ny menighet ut fra en nyetablert menighet, som både er liten og sårbar?

– Jo, men man har alt å tjene på det. Når man har mer enn nok med sitt eget får man heller ikke den veksten man kunne fått hvis man tenkte og arbeidet med en større visjon.

Augland mener vi ikke har mange eksempler på menigheter i Norge som har plantet en ny menighet som igjen har plantet en ny innen fem år. Misjonsforbundet i Kristiansand er ett av noen få unntak.

– Vågsbygd Misjonsmenighet plantet en ny menighet på Flekkerøy bare fire år etter at de hadde startet sin egen, forteller Dawn-lederen.

Mer om denne lengre ned i artikkelen.

Alt fungerer

Undersøkelsen, som er den største om menighetsplanting i USA siden 2007, avslører også andre interessante funn.

Å være til stede i det offentlige rom gir mer vekst enn om man ikke er så utadrettet. Nesten uansett hvilke metoder de nyplantede menighetene bruker for å nå ut med evangeliet, ser det ut til å skape mer vekst enn hos de menighetene som ikke er aktive utad. Flyers, nettsider, podcast, radio og husbesøk er noen eksempler som blir nevnt.

Rapporten konkluderer humoristisk med ordene fra den amerikanske vekkelsespredikanten fra 1800-tallet D.L.Moody: Jeg liker måten jeg evangeliserer på bedre enn måten du ikke evangeliserer på.

– Jeg synes det er nydelig sagt. Og dette handler veldig mye om hvilken retning ledelsen i menigheten setter, sier Augland.

Når lederskapet tenker misjonalt preger det kulturen i hele menigheten, mener Dawn-lederen.

Å betale en pastor

Undersøkelsen viser at de menighetene som betaler en menighetsplanter og en pastor i en nyplantet menighet vokser mer enn de som ikke gjør det.

– Dette er en viktig refleksjon for alle kirkeledere. Ofte har vi ikke mulighet til å betale for stillinger, men hvis vi kan betale noe vil det frigjøre tid og fokus, som er helt essensielt for en planter. Hvis alt skal skje ved siden av full jobb og familie kan det bli vanskelig, sier Augland.

De økonomiske ressursene man er villig til å bruke på et menighetsplantingsprosjekt uttrykker dessuten hvor mye lederskapet tror på prosjektet, mener Dawn-lederen.

Bibelbeltet

I Norge blir de fleste menigheter plantet på Sør-Vestlandet. De samme tendensene kommer til synet i den ferske rapporten fra USA. Staten Texas, som kan tilsvare bibelbeltet i Norge, scorer høyest på antall nyplantede menigheter.

– Det plantes nytt der det allerede fins menigheter. De som har mye får mer. Det er realiteten både i USA og i Norge, sier Augland.

Han skulle ønske at det ble plantet flere menigheter i Oslo og Trøndelag, hvor det fins få menigheter i forhold til innbyggertallet.

Amerikanske tilstander

Selv om Kristiansand sannsynligvis er den mest menighetstette byen i Norge er det likevel ikke mer enn 8-10 prosent av befolkningen som går regelmessig i kirken.

Misjonsforbundet i Kristiansand har de siste seks årene økt med over 800 nye besøkere. Ingen andre frikirker i Norge kan vise til lignende vekst i en og samme by.

Sørlandsbyen kan skilte med 10 misjonsmenigheter innen en radius på 20 minutters kjøring med bil.

Vågsbygd misjonsmenighet har svært mange likhetstrekk med de menighetene som vokser raskest i den amerikanske undersøkelsen.

Den ble plantet i 2009. Innen fem år hadde menigheten plantet en ny kirke på Flekkerøy.

– Jeg fikk menighetsplanting inn i blodet da jeg var med i Hånes frikirke på slutten av 90-tallet. Allerede da vi startet Vågsbygd misjonskirke hadde vi en visjon om at vi skulle plante nye menigheter. At det kom så raskt, hadde vi ikke forventet, sier menighetsplanter og pastor Jens Kåre Lindal.

Menigheten begynte å gi penger til andre menighetsplantingsprosjekt fordi de allerede fra dag én ønsket å være involvert i planting.

Halve menigheten gikk

Halvannet år etter at Vågsbygd misjonsmenighet var en realitet begynte det å komme besøkere fra Flekkerøy. Antallet vokste, og snart utgjorde gjengen fra øya 60-70 personer.

– Vi opplevde at Gud ledet oss til å plante en lokal menighet på Flekkerøy, forteller Lindal.

Det startet med cellegrupper/husgrupper i 2012. Paret Siri og Espen Iversen ble satt til å lede menighetsplantingen. I to år ledet de arbeidet med gruppene og da talte forsamlingen over 100 personer. Det er bare ti minutter kjøring mellom menighetene.

– Hvor mange samlet dere i Vågsbygd på dette tidspunktet?

– 220 besøkere i snitt hver søndag.

– Og hvor mange av dem kom fra Flekkerøy?

– Over 100.

– Dere ga fra dere nesten halve menigheten for å starte en ny?

– Ja.

– Hva synes menigheten om å gi fra seg så mange?

– Vi visste jo at det kom til å koste. Men det var en del av en toårsplan. Vi var forberedt, og vi skjønte at vi ikke hadde råd til å la være, sier Lindal.

Å sende fra seg halve menigheten er ikke noe Lindal anbefaler.

– Dette var en helt spesiell situasjon. Normalen er at tre-fire familier utgjør et team som i løpet av tre til fem år starter en ny menighet.

Nå har Flekkerøy misjonsmenighet blitt større enn Vågsbygd og samler over 230 personer hver søndag. Det gjør den nyplantede menigheten til en av de tre største misjonsmenighetene i Kristiansand. Flekkerøy har 3500 innbyggere.

– I løpet av de neste to årene vil vi nok samle like mange gudstjenestebesøkere som vi gjorde før vi plantet, sier Lindal.

Fem av syv

Av syv kjennetegn fra amerikanske nyplantede menigheter som vokser kan Vågsbygd misjonsmenighet kjenne seg igjen i fem av dem.

– De plantet en ny menighet innen fem år.

– Menighetene er plantet av mennesker med høyere utdannelse.

– De tar i bruk podcast, nettside, sosiale medier, men i liten grad flyers og plakater.

– Menighetsplanteren fikk betalt for en mindre stilling under plantingsprosessen.

– De har plantet i et område hvor det allerede fins flere menigheter.

Smerte og vekst

Menigheten skiller seg ut fra snittet i rapporten når det gjelder antall besøkere. Her hadde Vågsbygd over 200 i løpet av fire år, og ikke 70 som i undersøkelsen. De ble riktignok redusert til litt over 100 etter plantingen.

De hadde heller ikke en majoritet av kirkefremmede. Cirka en av tre er kirkefremmede i plantingen på Flekkerøy, ifølge Lindal.

– Det er likevel ikke alt vi er like glade for. Jeg tror vi trenger flere menighetsplantere som ikke har høyere utdanning, som kommuniserer bedre med de som ikke er en del av den småborgerlige middelklassen. Dessuten ønsker vi å plante menigheter i områder der det fins færre kirker, sier Lindal.

Han presiserer at Flekkerøy riktignok ikke hadde andre frikirker da menigheten deres ble etablert tidligere i høst.

– Vi har i liten grad hentet folk fraDen norske kirke og bedehusene.

Misjonsforbundet har nå 10 menigheter fordelt på ulike bydeler i Kristiansand. Bydelene teller alt fra 3.000 til 20.000 innbyggere. I alt samler Misjonsforbundet rundt 1600 gudstjenestebesøkere hver søndag.

Å gi fra seg mennesker til nye menigheter innebærer både sorg og smerte, erkjenner Lindal.

– Men hvis man krampaktig holder på ressurser, har man begynt på en vei som fører til stagnasjon. Begeistringen av å føde noe nytt er større enn smertene ved fødselen, sier han.