KrF, et ikke-borgerlig parti

KrF var i utgangspunktet et parti uten sterk tilknytning til noen av blokkene i norsk politikk. Det var ikke-sosialistisk og ikke-borgerlig.

Men gjennom deltakelse i en rekke regjeringer har det festet seg et inntrykk i mediene og i opinionen av at KrF er et “borgerlig” parti.

Betegnelsen borgerlig brukes av Høyre og Fremskrittspartiet for å betegne deres politikk, med vekt på personlig frihet, lave skatter, liberal alkoholpolitikk m.m. Men betegnelsen er ikke dekkende for KrF, og den gir opinionen et skjevt inntrykk av hva KrF står for. På den andre siden bruker AP og SV begrepet nærmest som et skjellsord med et innhold som vi heller ikke kan være bekjent av, bl.a. sterk privatisering på alle områder og gunstige ordninger for de rikeste. Derfor er det uheldig for KrF at betegnelsen borgerlig blir brukt om oss, vi som vil prioritere innsats for de svakeste både nasjonalt og globalt.

Hvis betegnelsen borgerlig festner seg om KrF, bidrar det også til å opprettholde toblokk-tenkinga i norsk politikk. Denne tenkinga er til hinder for å finne gode løsninger på tvers av partiene, og den svekker mulighetene for verdibaserte løsninger.

Kristendemokratiet er en selvstendig ideologi og en helhetlig plattform for politikk. Men hvis vi oppfattes som borgerlige, vil vår ideologi lett fremstå som en “kristelig underavdeling” av liberalisme/konservatisme.

Ikke-definisjoner

Et “sentrum” har per definisjon rundt seg noe som ikke er sentrum, på begge (eller flere) sider. Vi har avgrenset oss mot venstre ved å definere oss som ikke-sosialistisk. Hvis vi tar på alvor at vi er et sentrumsparti, må vi også avgrense oss mot høyre ved å definere oss som ikke-borgerlig. Hvis ikke blir vi lett slått i hartkorn med høyrepartiene, altså de borgerlige. Men det blir selvfølgelig for tungvint å kalle oss “ikke-sosialistisk-og-ikke-borgerlig”. Dessuten er dette “ikke-definisjoner” som bare sier hva vi IKKE er, det er selvfølgelig bedre å si hva vi ER.

Kristendemokratisk sentrumsparti

Jeg ønsker at betegnelser som brukes om vårt parti skal være dekkende for hva vi står for, og være slik at vi kan være bekjent av dem. Jeg synes ikke betegnelsen borgerlig er dekkende for vår politikk, og vil ikke være bekjent av å bli kalt borgerlig.

Media og andre partier kaller oss stadig for et borgerlig parti, selv om vår partiledelse ikke bruker betegnelsen. Mitt ønske er at vi skal arbeide aktivt for å kvitte oss med denne uheldige og misvisende betegnelsen.

Når vi i debatter og presentasjoner blir puttet i “borgerlig”-sekken, kan vi svare med at vi ikke er et borgerlig parti, men et kristendemokratisk sentrumsparti. Og når vi snakker om hvilke regjeringer vi har deltatt i, kan vi i stedet for å kalle dem borgerlige, med stor rett hevde at det har vært “sentrum-høyre-regjeringer” og “sentrums-regjeringer”.