Kommersialisering av forbønn
Det er få her i landet - om noen - som går så langt som Svein-Magne Pedersen når det gjelder å la folk betale penger for å bli bedt for.
Evangelist Svein-Magne Pedersen vekker på nytt oppsikt med mildt sagt utradisjonelle fremgangsmåter når det gjelder å skaffe penger til sin virksomhet. De siste dagene har et tilbud som helbredelsesforkynneren markedsfører, skapt oppmerksomhet i sosiale medier.
Hvis man kjøper en av Pedersens bøker, ville man kunne få med en folder med bilde av predikantens hånd. Tanken er at syke mennesker skal legge dette bildet på seg selv og «forvente et mirakel fra Gud», som Pedersen skriver.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La det ikke være noen tvil. Dagen har en grunnleggende positiv innstilling til bønn for syke. Dette er noe hele den kristne kirke holder på med og tror på. Og grunnen er helt åpenbar.
Det Nye Testamentet gir et samlet og sterkt vitnesbyrd om bønnens makt og utfordrer alle kristne til å praktisere dette. Jesus selv inkluderer i Markus evangeliums 16. kapittel håndspåleggelse på syke som en del av den misjonsbefalingen Han gir i det skriftavsnittet.
Det er også viktig for oss å understreke at vi heller ikke på noen måte er ute etter å ta Svein-Magne Pedersen. Vi tror han gjør mye godt for mange mennesker.
Men det vi har vært og fortsatt er kritiske til, er evangelistens vedvarende sterke kobling mellom bønn og penger. For det samme Nye Testamentet som oppfordrer kristne til å be for syke, advarer også sterkt mot å kommersialisere forbønnen.
Når Jesus i evangeliene sender ut sine disipler med den klare befalingen «helbred de syke» (Matteus 10:8), så understreker han i samme vers at dette er noe de skal gjøre gratis: «For intet har dere fått det og for intet skal dere gi det».
Og dette er bare en av flere ganger dette prinsippet understrekes i det bibelske materialet. I Apostlenes Gjerninger 8 bruker apostelen Peter sterke ord om de som tror man kan «kjøpe Guds gave for penger».
Evangelist Svein-Magne Pedersen er en utradisjonell, fargerik og kreativ sjel. Norsk-kanadieren er på mange måter en ganske unorsk person, og det er i denne sammenhengen ikke negativt ment.
Men det er også et faktum at det her i landet er svært få - om noen - som går så langt som Pedersen når det gjelder å la folk betale penger for å bli bedt for. Altså akkurat det Jesus advarte mot å gjøre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Enkelte av hans økonomiske metoder ligner på ting vi kjenner fra mer ytterliggående miljøer på det amerikanske kontinentet og som vi ikke har behov for å importere til Norge.
For eksempel har vi tidligere kritisert forbønnsvirksomheten på Teletorget der Pedersen bad for sårbare mennesker mens pengene samtidig gikk ut fra den sykes konto og inn i kassen til Misjonen Jesus Leger, tellerskritt for tellerskritt, så å si.
Forbønn for syke og fortvilte mennesker kan ikke behandles som en hvilken som helst type næringsvirksomhet der det gjelder å finne frem til de mest kreative reklamestuntene for å øke omsetning og inntjening.
Pedersens markedsføring av fotoet av sin egen hånd ligner dessverre altfor mye på det. Igjen.
