Kirke-menere og kirkebærere

Det er utrolig mange som mener noe om kirken. Disse kirke-menerne har gjerne et fjernt forhold til kirken, men de vil gjerne styre. Politikere vil styre, pressgrupper vil styre, kjendiser vil styre - og de går i felles front med liberale teologiske retninger innen kirken. Den norske kirke rommer alle disse under sitt tak.

Mange av de som bærer kirkens arbeid fra dag til dag er forundret over dette. Disse kirkebærerne kan fort finne ut at deres arbeidsplass og åndelige fellesskap har fått et ny lære om ekteskapet. Ikke en lære som er definert av Skriften, men som er avgjort ved en folkeavstemning.

Det er selvsagt kryssende grenser mellom de som bærer og de som mener. Men menerne vil nå aksjonere for at kirkens lære skal bli i pakt med folket og med politiske vedtak i Stortinget.

Sturla Stålsett i Åpen folkekirke skriver at de «vil være med å virkeliggjøre troen på at kirken er et annerledes fellesskap; et fellesskap som ikke stenger ute.» Det er det vel ingen som er uenige i?

Det er en rekke kirker i verden som har vidåpne dører, men de legger ikke ut sin teologi til avstemming blant medlemmene. Det er dette som skal skje i vår kirke 13. september.

Det denne saken dreier seg om er at vi ved kirkevalget blir bedt om å føre inn en ny lære om ekteskapet. Dette finner jeg ikke noe skriftbelegg for. Derfor går jeg i rette med Stålsett og hans åpne og kirkermenende flokk.

Mange henviser til Jesus i denne saken, og vi skal ikke ta Jesus til inntekt for det ene eller det andre. Men det som er sikkert, er at Han etterlot oss noen setninger om vårt forhold til denne verden og vårt forhold til Hans Ord. Det er ikke uvesentlig å ta med.

Dette kirkevalget vil få store konsekvenser for kirken vår. Den kan bli en av de vestlige kirker som har gjort denne endringen og som nå står ribbet og splittet tilbake. Vi håper ikke det, men frykten er der.

Snart kjenner vi resultatet.