Jobber systematisk og tror på resultater
Tre ledere på Sendt-konferansen smiler straks Dagen snakker med dem om nyplanting av forsamlinger. Det har de tro på.
På Sendt-konferansens andre dag siterte vi i går Dawn-leder Øivind Auglands syn på norsk kirkevekst.
Lederne fra Misjonssambandet, Misjonsforbundet og Pinsebevegelsen deler i stor grad hans optimisme og jobber systematisk. Resultater ser de også.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er en åpenhet i folket for evangeliet, sa Augland som mente det var snakk om å komme på banen.
50 nye
- Hvilke tallfestede mål har Pinsebevegelsen for menighetsplanting?
- Lederrådet har et 2020-mål på 50 nye menigheter, sier Fred Håberg, pastor i Klippen i Sandnes og medlem av Pinsebevegelsens Lederråd.
Målet ble satt under pinselederkonferansen Led11.
- Menighetsplanting skal være høyt på agendaen vår, sier Håberg.
- Hva gjør dere for å nå målene?
- Lederrådet ønsker først og fremst å løfte nyplanting fram til inspirasjon og noe som bevegelsen får eierskap til. Rådet sitter ikke på operative ressurser. Plantingen skjer ut fra lokale menigheter, og vi er avhengige av at tankene blir omsatt i handling lokalt. Men vi løfter dette fram i de sammenhenger der vi har anledning til det, på Led-samlingene nasjonalt og regionalt, sier Håberg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Initiativ er tatt for jobbe fram nasjonale ressurser menighetene kan bruke om de vil plante nytt, men dette er i en forsiktig startfase.
- Kan menighetsplanting gå på bekostning av menighetsbygging der dere alt har menigheter?
- Vi har sagt at vi ikke kun skal lansere programmer for nyplanting, men også for revitalisering og menighetsutvikling. Vi vil ha både og, sier Håberg som mener det noen steder kan være dårlig ressursforvaltning å plante nytt i nabolaget til en eksisterende menighet.
- Samtidig kan vi ikke si at man bør la være å nyplante. Målet vil alltid være å skape en synergi. Det er det mulig å få til, tror han. - Men målet er ikke bare å plante nytt, men å ha oppegående menigheter. De gamle menighetene har en viktig rolle å spille der, sier han.
- Kan menighetsplanting bidra til forflytningsvekst i stedet for flere troende?
- Realiteten i Norge og i store deler av den vestlige verden er etter det jeg forstår, at i størstedelen av veksten skjer via en forflytning eller en mobilisering av folk som ikke har vært aktive, oppfatter Håberg. Han ser det som et faktum at veksten i antallet menigheter for det meste finner sted ved at kristne bytter menighet, ikke ved at mange kommer til tro.
- Det er ikke det samme som at menighetsplantingen har feilet totalt sett, men målet er å utvide Guds rike, at nye vinnes. Det er et sterkt behov for at det skjer mer, og vi har veldig gode eksempler på at menighetsplanting virker aktiverende på kristne hvis de flytter fra én menighet til en ny plass. Da går de fra en passiv til en aktiv tilstand, registrerer han.
20 innen 2020
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Generalsekretær Øyvind Haraldseid i Misjonsforbundet leder et kirkesamfunn med konkrete mål og tilsvarende resultater.
- Hvilke tallfestede mål har dere for menighetsplanting?
- I 2010 satte vi oss som mål å plante 20 nye menigheter innen 2020.
- Hva gjør dere for å nå målene?
- Vi har samlinger, menighetsplanternettverk og oppfølging av menighetsplantere. Folk med tanker om å nyplante, treffer andre som alt er menighetsplantere, og vi coacher dem som vil plante. Vi har også årlige studieturer til steder der det skjer spennende ting som vi tenker vi har noe å lære av. Dette er et strategisk område vi kretser rundt og stadig kommer tilbake til, sier Haraldseid.
- Kan menighetsplanting gå på bekostning av menighetsbygging der dere alt har menigheter?
- Det er klart at det er en konflikt på én måte når det oppstår flere menigheter rundt en by og noen går for å etablere en ny. Samtidig er erfaringen i Kristiansand, der vi har plantet flere menigheter, at det totale gudstjenestefellesskapet er mangedoblet. På lang sikt er det en vinn vinn-situasjon at det plantes nytt og snarere slik at menighetsplanting trigger det etablerte. Vi ser at ikke-kristne blir med i nye menigheter. Da tenker de etablerte at «Det vil vi ha hos oss også». Det blir en spore til fornyet innsats i det etablerte, sier Haraldseid.
- Kan ikke menighetsplanting bidra til forflytningsvekst i stedet for flere troende?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jo, men noen må gå ut for å plante, og så er det noen andre som henger seg på dem og som ikke nødvedigvis skulle vært med. Det kan være en utilsiktet konsekvens, men vi når mange ikke-kristne mennesker gjennom nyplantning, fastslår Misjonsforbunds-generalen.
Hjemmesekretær Øystein Engås i Misjonssambandet (NLM) kommer rett fra et Sendt-seminar han har holdt og svarer Dagen i kaffepausen:
- Hvilke tallfestede mål har NLM for menighetsplanting?
- Vi har en stratetgi, vedtatt på generalforsamlingen i 2013. Målet er 100 nye forsamlinger innen 2020. Vi øker litt fra år til år, men er nok ikke over 50 ennå, sier han.
- Hva gjør dere for å nå målene?
- Vi har etablert et veiledningstilbud for nyplanting og replanting i NLM, og vi har ansatt Stian Bjørsvik som forsamlingskonsulent. Initiativene kommer nedenfra og ikke ovenfra i vår struktur, og folk som henvender seg til oss, får hjelp. Og så jobber vi aktivt gjennom regionene som kanaliserer forsamlingsinitiativ videre til oss sentralt.
- Kan nyplanting gå på bekostning av menighetsbygging der dere alt har forsamlinger?
- Vi har ingen konfliktlinje der. Vi ser det sjelden. Men vi står i en situasjon der det tradisjonelle bedehusarbeidet mange plasser har vært nedadgående. Folk ønsker å se en ny utvikling på sitt hjemsted, sier Engås og snakker da både om by og land.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Kan menighetsplanting bidra til forflytningsvekst i stedet for flere troende?
- Vår nød er at vi skal nå nye menneser med evangeliet, men det skjer altfor sjelden. Noe vekst er det likevel, både i etablerte og nyetablerte forsamlinger. Vi kan kalle noe av det tradisjonelle vekkelser, men ofte er det en stille vekkelse, sier Engås.
DAGEN
«Sendt 2014»
Kirkevekstkonferansen Sendt 2014 ble holdt i Oslo 27. - 29. mars.
Det er det tverrkirkelige nettverket for kirkevekst Dawn Norge som står bak den nasjonale konferansen med fokus på menighetsplanting og evangelisering.
Dawn står for Discipling A Whole Nation (dissippelgjør en hel nasjon).
Konferansen har tittelen «SENDT for noe større» og er en del av en mobiliseringsplan for planting av nye menigheter og fellesskap i Norge.
Det var ventet 7-800 deltakere.
Her er organisasjonene som samarbeider om konferansen: Normisjon, Pinsebevegelsen, Indremisjonsforbundet, Agenda1-nettverket, Frikirken, Frelsesarmeen, Metodistkirken, UiO, Det Norske Misjonsselskap, Kristent Fellesskap, Det Evangelisk-lutherske Kirkesamfunn, De Frie Evangeliske Forsamlinger, Misjonsforbundet og Baptistsamfunnet.
