Jesus fantes - og finnes

I vår kultur vil et betydelig antall mennesker avvise nærmest hva som helst som hevdes fra kirkelig hold.

Fire av ti engelskmenn avviser eller er usikre på om Jesus har levd, fortalte vi i tirsdagsavisen:

Tallene kommer fram i undersøkelsen «Talking Jesus» som er gjennomført for Evangelical Alliance, Church of England og organisasjonen Hope Together.

Skepsisen ser ut til å være nesten like utbredt også her til lands, ifølge undersøkelser gjort for noen år siden av KIFO - Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Tendensen er en utfordring til kirkene, men også til alle som er opptatt av etterrettelig kunnskap om historiske forhold.

Tvilen på Jesus som historisk skikkelse ser ut til å være særlig utbredt blant unge mennesker, hvis vi skal ta utgangspunkt i den engelske undersøkelsen. En av fire under 35 år mener Jesus er en mytisk eller fiktiv skikkelse.

Det er gode grunner til å tro at tallene ligger omtrent på samme nivå i Norge. Påvirkningen som drar i denne retningen, formidles i betydelig grad via internett og visse former for populærkultur. Her er mye likt på tvers av landegrensene.

Men skepsisen er ikke akkurat velfundert. Jesus fra Nasaret er en av de best dokumenterte historiske personene fra sin epoke, sier historiker Per-Bjarne Ravnå til Dagen. Han påpeker at det finnes flere romerske keisere som er dårligere belagt i kildene, uten at noen tviler på at de har eksistert.

I 2007 ga universitetslæreren ut «Jakten på den virkelige Jesus» og presenterte seg i den sammenheng som ikke-troende i Bergens Tidende. Heller ikke den selverklærte ateisten Didrik Søderlind, som er redaktør for tidsskriftet Humanist og rådgiver i Human-Etisk Forbund, ser noen rimelig grunn til å tvile på at Jesus har levd.

I vår kultur vil et betydelig antall mennesker avvise nærmest hva som helst som hevdes fra kristent hold. Grunnholdningen ser ut til å være at hvis noe står i Bibelen, så er det i alle fall ikke sant. I møte med en slik innstilling er det viktig at vi ikke reagerer med indignasjon og irritasjon, men skaffer oss grunnleggende kunnskap.

Innvendinger bør møtes med fakta, ikke med følelser. Ellers kan vi stå i fare for å nære kritikeres fordommer. Synet på Jesus som en historisk person baserer seg ikke bare på evangeliene, som helt klart er hovedkilden og gir mye kunnskap om Jesus uansett om man tror på den guddommelige dimensjonen i disse eller ei.

Det bygger også på at han er omtalt i flere andre kilder fra samme periode som ikke er skrevet i overbevisning om at han var Guds sønn.

For kristne må to tanker holdes i hodet samtidig. Den ene er å være bevisst på den brede faghistorisk begrunnede enigheten om at Jesus fra Nasaret har levd og døde på et kors.

Den andre er at kristne, ut fra Jesu egne ord og de første etterfølgernes vitnesbyrd om ham, tror at han er noe langt mer enn en bemerkelsesverdig predikant i sin samtid. Han er også Guds sønn - som fysisk sto opp igjen fra de døde og lever i dag.

Heller ikke dette bygger på følelser. Vi mener det er overbevisende argumenter både i Bibelens eget vitnesbyrd og i at kirken spredte seg med en kraft som er uforklarlig hvis utgangspunktet var at grunnleggeren hadde lidd en ydmykende død.

Fortsatt holder tømmermannen fra Nasaret seg forbløffende aktuell. Nettopp det gir grunnlag for interessante samtaler for ham. Det bør ikke minst være viktig for oss som ikke bare fastholder at han levde - men også lever.