Mange unge tror ikke Jesus har levd

Fire av ti engelskmenn avviser ­ eller tviler på om Jesus har levd. Unge er mest skeptiske. Norsk ateist feier tvilen til side.

Folks oppfatninger om Jesus, kristne og evangelisering i England er kartlagt i den omfattende undersøkelsen «Talking Jesus». Oppdragsgivere er Evangelical Alliance, Church of England og organisasjonen Hope Together.

Hensikten er å finne ut hva engelskmenn vet og mener om Jesus, hva de synes om etterfølgerne hans og hvordan disse lykkes med å gjøre ham kjent.

Godt belagt

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i undersøkelsen er at 40 prosent av de spurte er usikre på om Jesus er en virkelig, historisk person.

Skepsisen er sterkest blant unge mennesker. En av fire i aldersgruppen 18 til 34 år tror Jesus var en mytisk eller fiktiv karakter.

Denne tvilen er utbredt også i Norge. 37 prosent av de spurte i KIFOs religionsundersøkelse fra 2012 mener det kan være usikkert om Jesus har levd. Skepsisen var på samme nivå i en KIFO-undersøkelse blant medlemmer i Den norske kirke fra 2000.

– Jesus fra Nasaret er en av de best dokumenterte historiske personene fra sin epoke. Det finnes flere romerske keisere som er dårligere belagt i kildene, uten at noen tviler på at de har eksistert, sier førsteamanuensis Per-Bjarne Ravnå ved Universitetet i Nordland. Han har doktorgrad innen antikkens historie og har skrevet boken «Jakten på den virkelige Jesus».

Sensasjonslyst

Ravnå mener man aldri kan være hundre prosent sikker på noe som skjedde for to tusen år siden.

– Men det er sannsynlig at hovedtrekkene i evangelienes framstilling er historiske. Det omfatter at han drev forkynnelse og var kjent for helbredelser og eksorsismer, og at han ble korsfestet i Jerusalem under Pontius Pilatus, sier historikeren.

– Den utbredte skepsisen til Jesus som historisk person skyldes kanskje at mange tror Jesus fra Nasaret må være den samme som Jesus Kristus. Man kan godt tro at Jesus fra Nasaret var en historisk person uten å tro at han sto opp fra de døde og lever videre som guddommelig vesen, sier han.

– En annen årsak til skepsisen kan være at sensasjonslystne skribenter uten tilstrekkelig faglig bakgrunn ofte får mye oppmerksomhet for fantasifulle teorier om forfalskede kilder og bedragerske konspirasjoner. Boken «Hellig blod, hellig gral», som Dan Brown baserte «Da Vinci-koden» på, er et skrekkens eksempel, sier forskeren.

Ekstremt standpunkt

Førsteamanuensis i Det nye testamente ved NLA Høgskolen, Gunnar Johnstad, mener lite etterrettelig informasjon på internett kan være noe av forklaringen på at så mange unge setter spørsmålstegn ved Jesus som historisk person.

– Dette er et veldig ekstremt standpunkt og noe man som regel ikke en gang går inn i blant forskere, sier Johnstad.

Den kristne forfatteren og sivilingeniøren Bjørn-Are Davidsen registrerer at det er ganske vanlig å fremme skepsis til Jesus som historisk person via Facebook og Youtube.

– Videre er det lite om noen undervisning i skole og kirke om Jesus som historisk person og lite kjennskap til historiske metoder generelt. Det er også en enkel måte å holde kristen tro på armlengdes avstand. Har ikke Jesus engang eksistert, er det ingen grunn til å høre på hva kristne har å si, sier Davidsen.

Jesus-mytisisme

Didrik Søderlind, som er rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for tidsskriftet Humanist, synes det er underlig at folk flest skal tvile på Jesus som historisk person når faghistorikere flest ikke gjør det.

– Jeg er ateist og tror følgelig ikke at Jesus er Guds sønn eller reiste mennesker opp fra de døde. Men hvis man skal lage en religion, ville det være mer jobb å finne på Jesus enn å pode disse egenskapene på en person som faktisk fantes, sier Søderlind.

Han påpeker at Midtøsten på Jesu tid var preget av mange religiøse profetskikkelser.

– Det virker veldig merkelig om han er den eneste av disse som ikke har levd, sier Søderlind.

Han mener noen religionskritiske skribenter tror de har avslørt hele kristendommen som en bløff hvis de greier å «motbevise» at Jesus har levd.

– Jesus-mytisisme er blitt kalt ateistenes svar på kreasjonisme av bloggeren Kjetil Hope. Argumentene er ofte ganske dårlige. I likhet med kreasjonister får man en følelse av at man håper å score livssynsmessige poenger, sier Søderlind.