Inkluderende fellesskap
Menigheten skal innby de hellige til et annerledes fellesskap enn resten av samfunnet
«Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» (Gal 3,28) Menigheten slik den fremstår i Det nye testamentet er et mangfoldig fellesskap hvor etablerte skiller mellom mennesker viskes bort i den nye søskenkjærligheten. Det nye budet var å elske hverandre så verden skal tro. Etnisitet, kultur, samfunnsklasse, kjønn eller alder kan ikke brukes som unnskyldning eller forklaring for en oppdeling av menigheten. Det er når mangfoldet uttrykker seg i harmoni at Kristus kommer til syne blant oss.
Der menigheten uttrykker seg monokulturelt kan det ha praktiske årsaker, men det må aldri bli et mål. Rundt nattverdbordet er alle hellige likeverdig inkludert. Når en bestemt kultur, kjønn eller samfunnsklasse begynner å dominere de andre er det misforstått lederskap. Menigheten tok det oppgjøret allerede i kapittel seks av Apostlenes gjerninger. Kristent lederskap er ikke å dominere, men heller å legge sitt liv ned for andre. Posisjoner kan friste maktglade personligheter, derfor bør menigheten være forsiktig med å legge til rette for autoritære strukturer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I motsetning til det sekulære samfunnet rundt oss, hvor politiske partier og stridigheter rår, skal menigheten innby de hellige til et annerledes fellesskap - uten oppdeling på menneskers vis. Da vil verden med rette kunne si; «Se, hvor de elsker hverandre!»
