MAKT: Noen ganger får usunne mennesker for mye makt, skriver Terje Konradsen. ILLUSTRASJONSFOTO: Sara Johannessen / SCANPIX

Ikke hersk i Jesu navn!

Målet for Paulus var å fostre de nye menighetene og enkeltmennesker til selvstendig tro.

«For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere, så dere kan finne gleden. I troen står dere allerede støtt.» (2 Kor 1,24)

Ingen kan råde over et annet menneskes tro eller samvittighet. Her står vi alle likt innfor Gud. Likevel har ledere til alle tider fratatt andre denne grunnleggende retten og forskjøvet ansvaret bort fra den som skulle bære det. Virkelig frihet bygger på at det personlige ansvaret blir respektert og akseptert.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Målet for Paulus var å fostre de nye menighetene og enkeltmennesker til selvstendig tro. Andre hadde en skjult agenda om å dominere og herske over de nye menighetene. Som medarbeidere forløser vi gleden over ansvar i eget liv. Troen vokser til modenhet, og den nye disippelen står stødig i sin egen personlige erfaring med Gud. Umodenhet fører ofte til overdrivelser og et uballanse. Noen rendyrker visse sider av vår kristne tro. Til og begynne med kan det virke ganske imponerende med menighetsvekst og åndelige manifestasjoner. Men noen ganger får usunne mennesker for mye makt.

Når enkelte forsøkte å reise seg og ta ansvar for egen tro, liv og samvittighet ble man i stedet overkjørt med selvoppnevnt åndelig autoritet og gammeltestamentlige lederprinsipper. Heldigvis har noen fått hjelp til å komme fri fra slike usunne miljø. Men dessverre finnes det fortsatt mange som kjemper i den troskritiske bakgården til de åndelige fornyelsesbevegelsene.

Les også
Hva har du?
Les også
Åndelig navigasjonsutstyr
Les også
Vil du ikke gi oss liv på ny?
Les også
Guds rike og alt det andre
Les også
Håp for slitne foreldre
Les også
Lidelsens gevinst
Les også
Åndelig trykk- regulering